Da Gunn Irene Skjervold våknet sist lørdag, var det første hun gjorde å sjekke om løypekjørerne hadde stått opp.

- Da så jeg at tråkkemaskinen var i bevegelse, sier hun.

Røde løyper var i ferd med å bli grønne på skisporet.no. Det var invitasjonen Skjervold trengte for å smøre Madshus-skiene og komme seg ut.

- Jeg er oppvokst på Reppe, og har gått mye på ski her. Men før måtte vi tråkke løypene selv. Dette er jo fantastisk, smiler hun.

Den første dagen i februar var det offisiell åpning av den nye turløypa som knytter Trondheim og Malvik sammen, og som gir nye skimuligheter på østsiden av Trondheim. Et par uker senere tester vi turen. Starten går ved Ranheims idylliske skistadion ved Tjønnstuggu på Reppe. 21 kilometer og noen timer senere ender vi opp på parkeringsplassen ved Abrahallen på Sveberg.

På skisporet.no kan du finne løypetraseen og sjekke om løypene er nypreparerte.

Lysløypelabyrint

Det starter bratt. Fiskebeinsbakkene fra Solemstjønna er til å bli motløs av. Men idet du peser deg til topps, er følelsen god når du ser Fosenalpene i ryggen av Trondheimsfjorden. Deretter belønnes du med bratte nedoverbakker, før du plutselig er på en ny skiarena. Vassdalen heter den. Der byr Jonsvatnet idrettslag på runddans i skogen.

- Det er mulig å havne i ring i lysløypene, blir vi advart på forhånd. Men holder du deg til høyre, kommer du deg ut av labyrinten, og når du ser at Jonsvatnet brer seg ut sørover, er du på rett vei.

Noen kilometer senere møter vi Gunn Irene Skjervold. Hun har motor for å gå langt, og ligger an til en lørdagstur på rundt 13 kilometer.

- Det er så fint at vi får et tilbud på denne siden av byen også, sier hun fornøyd.

Når vi dukker ut av skogen, åpner jordene seg mot Herjuan. Her er det bare å skli ned. I bunnen av bakken møter vi Tor Olav Grøtan. Han bor på Vikåsen, og er glad for å få skiløyper så nære. Han drikker kaffe og fyller energilageret med litt sjokolade, omgitt av et snev av fjøslukt.

- All ære til Ranheim skiklubb som har fått til dette, sier han og nikker mot de fine løypene. Han synes det er fantastisk å slippe trengselen fra Bymarka. For ennå er det en liten hemmelighet at det er mulig å lange ut i fine skispor i dette området, en slags skjult skiperle.

Nylig lanserte Den Norske Turistforeningen og Røde Kors nye fjellvettregler. Her kan du lese dem.

Økt besøk

På Hønstad møtes løypekjørerne fra Ranheim og Hommelvik. Sist helg var det Harald Sesseng som var oppe i grålysninga og kjørte løypene fra Malviksida.

- Det er litt hardt, vi trenger litt mer snø, sa han lørdag og visste ikke da at han skulle bli bønnhørt allerede noen dager senere.

Hønstad er løypas bunnpunkt, deretter er det fiskebein som gjelder i bakkene opp gjennom granskogen i Malvikmarka. I det fjerne synger motorsaga, men ellers er det befriende stille. Etter hvert flater det ut, gran blir avløst av furu, og februarsola smyger seg frem. Så er du er fremme på Vulusjøen. Her møter du også løypene fra Jervskogen og Sveberg. Like ved det snødekte vannet ryker det fra pipa på en svartmalt hytte. Der byr de på noe så nostalgisk som buljong, i tillegg til både vafler, sjokoladekake og kaffe kokt på Vulusjøen.

Håkon Kvåler Gissinger fra skigruppa i Malvik idrettslag er en av dem som serverer skifolket. De siste helgene har besøket økt på hytta:

- Det har vært en del blåkledde Ranheimsfolk her, sier Gissinger. Slikt har de nesten ikke sett på Vulusjøhytta tidligere.

- Vi betjener dem som vanlig, så får vi se hvordan det utvikler seg, smiler han.

Han har selv testet nytraseen flere ganger, og liker den, fordi den er så kupert og fin.

- Men det kan jo bli langt å gå hele strekningen. Det hadde vært fint med noen flere parkeringsplasser underveis, sier han.

Slipper 17.mai-tog

Arnulf Hogstad trenger ikke parkeringsplass. Han bor på Reppe, og kan gå rett ut i skiløypa. Nå er han på Vulusjøhytta for andre gang, sammen med sønn, svigerdatter og hunden Aron. Han bedyrer at han er mer syklist enn skiløper, men 71-åringen er like fullt i ferd med å tilbakelegge over to mil denne lørdagen. Turfølget bor på Saupstad, og er uvant med så lite folk i løypene.

- Vi går ofte til Rønningen. Men å gå dit er jo som å gå i 17. mai-tog. Dette var noe annet, smiler Kristin.

Fra Vulusjøhytta er det nesten bare å la skiene gli av gårde, spe på med noen stavtak, og plutselig er 6–7 kilometer tilbakelagt. Da er du ved løypas ende, og kan rusle rødlett og fornøyd inn på parkeringsplassen ved fotballhallen.

Og synes du det blir for smått med en tur på et par mil, så er det bare å gjøre vendereis til byen igjen.