Slik er det med flere av de bynære stiene i Trondheim. Karl H. Brox og Øivind Leren har laget en detaljert guide for å gjøre ti av perlene mer kjent.
– Folk i Trondheim trenger ikke gå langt for å komme seg ut på tur i det grønne. Fra alle bydelene er det kort vei ut til markaområdene, innleder Karl H. Brox.
Det er en vindfull oktoberdag med regnbyger, og vi befinner oss på på en parkeringsplass øst for E6 på Rotvoll. Brox og fotograf Leren har kledd seg for turen oppover Stokkbekken. Vi kunne like godt ha avtalt å møtes nede ved fjorden og gått gjennom Schmettows allé. Da hadde vi koblet oss på Stokkbekkstien fra Ladestien.
– Det er et flott kulturlandskap, sier Brox før vi vender fjorden ryggen og rusler inn under løvverket fra Hørlocks vei.
Skulle merket bedre
– Det kunne godt ha vært merket bedre. Det har jeg også sagt til kommunen, sier Brox.
Trærne begynner å felle bladene, og vi får skogfølelse straks vi kommer innenfor. Vegetasjonen skjermer også for støy fra trafikken.
Det betyr ikke at vi er kommet til skogs. Etter bare noen hundre meter åpner landskapet seg og vi passerer skolen på Charlottenlund.
Turbokforfatteren gir en kort historieleksjon idet vi passerer en tysk bunker fra andre verdenskrig.
Bekken - en turkamerat
Etterhvert dukker bekken opp –Stokkbekken – den som har gitt dalen og stien navn. Nederste del av bekken er tvunget inn i et rør og forsvunnet i bakken. Det er desto hyggeligere når den kommer opp i dagen og blir en turkamerat. Den følger vi helt opp til Dragvoll. Sommers tid er dette en grønn jungel med fuglesang og bruset fra bekken som dominerende lydbilde. Nå er dekt av gule blad fra lønnetrærne.
Store trær har gått over ende og ligger over og delvis demmer opp bekken. Stien går opp noen kneiker og over flere enkle trebruer. Fotografen som er ivrig laksefisker, hevder at han til og med har registrert ørret i de små kulpene i bekken.
Unik steinhvelvbru
Oppe på platået passerer vi under Jonsvannsveien. Ikke på selve stien, men på en liten avstikker kan vi oppleve turens høydepunkt – Stokkbrua – ei 27 meter lang steinhvelvbru. Den eneste i sitt slag i Trondheim.
– Det har vært hevdet at den er fra middelalderen, men det tror jeg ikke. Mest sannsynlig er den fra 1700-tallet, mener Brox.
Stifinnere med hund
Det er her vi møter to ivrige brukere av Stokkbekkstien. Sissel Bang-Larssen og Lena Bang-Larssen Langli lufter hundene. Det er gjerne hundeeiere man møter i marka når været ikke er all verden.
– Vi bruker stien ofte. Flere ganger i uka. Nå har vi gått helt opp til Estenstadhytta, sier damene.
Øst for universitet på Dragvoll flyter bekken litt roligere. På et jorde flykter to rådyr – de viser oss sine hvite akterspeil når de forsvinner vekk fra oss.
På parkeringsplassen ved Bekken avslutter vi stivandringen, men den kunne like gjerne fortsatt inn i Estenstadmarka.