Barn av foreldre som er fratatt omsorgsansvaret mistet tidligere gjerne kontakten med hele sin biologiske slekt.

- Dersom en mor eller far var narkoman, fryktet man den sosiale arven. Nå har barnevernet begynt å tenke annerledes, sier forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Svanhild Vik.

Kreative løsninger

- Vi tror nå at familien og nettverket er bedre i stand til å ivareta barnets interesser, og det viser seg at de i mange tilfeller er kreative i forhold til å finne gode løsninger for barnet. Dessuten ser vi at slektsplasseringer er mer varige og stabile enn når barnet plasseres utenfor slekten, sier Vik.

Holdningsendringen blant forskere og fagfolk har også fått konkrete følger. Mens antallet barn i fosterhjem hos egen slekt lenge lå stabilt på 15 prosent i Norge, har tallet steget jevnt i siste halvdel av 90-tallet. I 2004 var tallet 27 prosent i Sør-Trøndelag.

Familien sjekkes først

Familieråd

- Barnet skal i størst mulig grad slippe å flytte ut av sine vante omgivelser. Målet er å lete etter ressurser i barnets eget nettverk, sier Gunn Helen Wikan, som har skrevet hovedfagsoppgave om slektsplassering, og er prosjektleder for familierådene i Midt-Norge. Foreløpige undersøkelser viser at bruken av familieråd har økt andelen slektsplasseringer. Når drøyt 70 prosent av barna likevel fortsatt plasseres utenfor slekten, har det ifølge Wikan mange årsaker:

- Noen nettverk ønsker ikke selv å overta omsorgen. I andre saker setter foreldrene seg imot at besteforeldrene skal ha omsorg for barna, og i en del situasjoner mener barnevernet at en plassering for eksempel hos besteforeldrene ikke er tilrådelig. Det anses for eksempel som ugunstig å plassere et lite barn som vil ha behov for fosterhjem resten av oppveksten hos en bestemor på over 60 år, eller det kan være besteforeldre som selv er problembelastede eller har sviktende helse.

Ekstra behov

- Men i enkelte tilfeller kan det være problematisk. Dersom besteforeldrene skal ha omsorg for barnebarnet, kan for eksempel ikke den som er fratatt omsorgsansvaret fortsette å bo der, i og med at barnets omsorgs- og livssituasjon skal endres. Vi forsøker å få til at besteforeldrene også skal forstå hvorfor det må være slik. De må evne å se de belastningene barnet er påført, og klare å håndtere de ekstra behovene barnet har som følge av tidligere omsorgssvikt, sier hun.

Gode tilbakemeldinger

- Barnets nettverk setter åpenbart pris på å bli tatt med på råd. Familierådet blir ofte en vekker for familien. Før de møter barnevernet og andre pårørende er det mange som ikke vet hvorfor barnet trenger hjelp, sier Wikan.