Vil skjerpe straffen for voldtekt

Regjeringen vil heve minstestraffen for voldtekt til fengsel i minst tre år. Alle former for seksuell omgang med barn under 14 år skal anses som voldtekt.

Saken oppdateres.

Dette går frem av forslaget til ny straffelov som regjeringen la frem i statsråd i går. For å sikre at straffenivået i voldtektssaker faktisk blir hevet, gis det retningslinjer for hva som bør være straffenivået i slike saker.

Justisminister Knut Storberget mener at grov vold bør straffes strengere. Regjeringen ønsker skjerpet straff for vold i nære relasjoner, kjønnslemlestelse, drap og annen grov vold. I hovedtrekk foreslår regjeringen å skjerpe straffene med en tredjedel. Straffskjerpelsen er særlig rettet mot uprovosert vold.

Ikke glem tiltalte

Advokat Christian Wiig sier i en kommentar at han som utgangspunkt har forståelse for at man ønsker å heve straffenivået i denne type saker.

–.Det krever imidlertid en skjerpet rettssikkerhet for tiltalte. Den skade man kan komme til å gjøre ved å dømme uskyldige, blir alvorligere jo lengre straffen er, påpeker Wiig.

Straffskjerpelsen i den nye straffeloven bidrar til å styrke rettssikkerheten for offeret, men man glemmer den tiltalte. Mange av sakene om seksualovergrep angår troverdighetssynsing uten ytterligere bevis.

–.Det er dette feltet innen strafferetten hvor det er størst risiko for å gi straffedom til noen som ikke har gjort noe som helst. Og det er en tragedie i seg selv å gi straffedom til uskyldige mennesker, sier advokat Wiig, og legger til at tragedien blir enda større hvis det gis fem års fengsel til noen som ikke har gjort noe som helst galt.

100 år gammel lov

–.Dagens straffelov ble laget for over 100 år siden, av og for menn. Det er på høy tid med en fornyelse. Med dette forslaget har vi oppdatert hele straffelovgivningen, sa justisminister Knut Storberget på en pressekonferanse i går ettermiddag.

Regjeringen har hatt tre sentrale prinsipper ved utarbeidelsen av den nye straffeloven av 2005, som avløser straffeloven av 1902:

.Streng reaksjon mot dem som begår alvorlig kriminalitet som rammer liv, helse eller den seksuelle integritet.

.En human og fleksibel strafforfølging og straffegjennomføring skal videreføres.

.Straff bør bare kunne brukes mot handlinger som medfører skade eller fare for skade på interesser som samfunnet bør verne om, og bare dersom andre sanksjoner ikke er tilstrekkelige.

Verne om ytringer

Regjeringen vil gjøre det straffbart å ta en annens identitet. Samtidig skjerpes strafferammen med bot eller fengsel i opptil to år.

Regjeringen vil fjerne blasfemibestemmelsen i straffeloven og i stedet utvide straffebudet om hatefulle ytringer slik at det omfatter kvalifiserte angrep på religion eller livssyn. Ifølge Storberget vil man få et bedre vern mot strekt krenkende ytringer, samtidig som hensynet til ytringsfriheten blir ivaretatt.

Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes ved Trøndelag statsadvokatembeter synes det er fint at regjeringen har ryddet opp i og modernisert i den gamle straffeloven. –.Man har fått bort ting som ikke har noe i straffeloven å gjøre som blasfemiparagrafen. Ærekrenkelser forsvinner også, sier Soknes.

Forhold allmennheten oppfatter som straffbart, er fortsatt straffbart. Straffenivået for overgrep mot mindreårige har variert opp gjennom årene. Med tre års fengsel som minstestraff for seksuell omgang mot barn under 14 år, er man tilbake til straffenivået på 1930-tallet.

–.Ved å øke minstestraffen binder man domstolene til å gi høyere straff. Men fortsatt er det slik at det kan gis deldom i denne type saker. Ellers blir maksimumsstraffen på 21 år stående, slik Riksadvokaten gikk inn for. Det er ikke mer enn åtte år siden sedelighetskapitlet ble forandret, og nå økes straffenivået ytterligere, sier Soknes.

Omfattende diskusjoner

Direktør Tor Langbach ved Domstoladministrasjonen mener de mest interessante forandringene skjer innen seksuallovbrudd. Straffenivået her og for alvorlig vold har vært gjenstand for omfattende diskusjoner. Hvor skal staffenivået ligge? Langbach sier det ikke kommer som noen stor overraskelse at straffenivået skjerpes.

Bruken av samfunnsstraff blir utvidet. –.Til nå har samfunnsstraff vært brukt i mer beskjedne legemssaker. Men flere dommere mener samfunnsstraff også kan brukes i mer alvorlige voldssaker, og det er jeg enig i. Samfunnsstraff kan være en svært god reaksjonsform, sier Tor Langbach.

Ellers er det gjort en del filologiske forandringer, slik at det blir lettere for folk flest å lese straffeloven.

 
 
På forsiden nå