Regjeringen vil sende flyktninger til krigsherjede land og diktaturer

Myndighetene legger alt til rette for å kunne returnere tusenvis av enslige, mindreårige asylsøkere, barnefamilier og andre asylsøkere til noen av verdens farligste steder.

Desperat: Sivile hjelpes av irakiske sikkerhetsstyrker og milits etter at IS ble drevet tilbake fra Ramadi, 115 kilometer vest for Bagdad, ved årsskiftet. 

Saken oppdateres.

Samtidig med at retur av asylsøkere til Russland skaper storm, gjør innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og regjeringen grep som vil være enda mer dramatisk for asylsøkere fra noen av klodens mest blodige konfliktområder.

•Regjeringen utreder etablering av omsorgssenter for utviste, mindreårige asylsøkere i Eritrea.

•UDI varsler praksisendring som betyr at store deler av Afghanistan blir erklært som trygt og egnet for tvangsretur.

•Libyas hovedstad Tripoli med nærområder er erklært for trygt og mulig å tvangsreturnere til.

•Norge mener mesteparten av Irak er trygt og mulig å tvangsreturnere til, også til internflukt. Det mener ikke FN.

LES OGSÅ: Carl I. Hagen ber Listhaug stramme ytterligere inn

LES OGSÅ: Buss har forlatt asylleir i Finnmark

Barnehjem i Eritrea

Regjeringen arbeider for å etablere omsorgssenter for mindreårige inne i et av verdens aller verste diktaturer, Eritrea. Det er Stortinget informert om. I tillegg arbeider regjeringen fortsatt for å få til en returavtale med Eritrea.

Professor Kjetil Tronvoll ved International Law and Policy Institute mener det er legitimt, men vanskelig å få til returavtale. Han mener det er et spørsmål om det er politisk riktig å forhandle med diktaturet:

- Landet har et svært autoritært styresett med utstrakt og systematisk menneskerettighetsbrudd og uten noen som helst uavhengige domstoler, fri presse eller et sivilsamfunn, som potensielt kan følge opp returnerte asylsøkeres status i landet, sier Tronvoll.

Blir flyktninger i eget land

Over 20 000 asylsøkere venter nå på å få sine saker behandlet av UDI. Hver fjerde av disse er fra Afghanistan. 2500 kommer fra Irak.

I dag kan ikke asylsøkere returneres til en flyktningtilværelse i hjemlandet, om situasjonen kan oppfattes som urimelig. Det er en begrensning som regjeringen har foreslått å fjerne. Det vil si at det ikke lenger skal gjøres en skjønnsmessig vurdering av om det er urimelig å henvise en barnefamilie til internflukt. Det innebærer at asylsøkerne blir returnert til andre områder enn sine hjemsteder. De blir flyktninger i eget land i stedet for i Norge. Innstrammingene er nå på høring.

LES OGSÅ: I dag drar de 20 siste asylsøkerne fra Oppdal

- Vi har vært forsiktige med å henvise barnefamilier til internflukt. Det kan komme til å endre seg, sier områdeleder Kirsten Myhre i UDIs asylavdeling. Det forutsetter imidlertid at regjeringens forslag om innstramminger blir vedtatt.

- Det innebærer at det vil bli flere returer til Afghanistan?

- Ja, det gjør det, sir Myhre.

Hun viser også til regjeringens forslag om at enslige, mindreårige asylsøkere i langt større grad vil få midlertidig opphold frem til fylte 18 år. Det innebærer at de kan returneres til hjemlandet når de fyller 18 år.

- Jeg tror nok at regelverket, om regjeringens forslag blir vedtatt, vil åpne for mer henvising til internflukt enn i dag, sier Myhre.

Mener Afghanistan er trygt

Samtidig er UDI i ferd med å avslutte en gjennomgang av egen praksis i afghanistansaker.

- I dag er få områder vurdert som trygge. Vi har sett på dette på nytt og kommet til at vi har vært veldige forsiktige. Nå vil vi åpne for at flere områder blir vurdert som sikre. Det vil imidlertid ikke omfatte områder hvor IS har etablert seg, sier Myhre.

PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken sier IS er etablert i noen få, mindre områder, og at UDI i realiteten dermed kan åpne for retur til "så å si hele Afghanistan".

- Sikkerhetssituasjonen over hele landet er dårlig, sier han. FN har også problemer med den norske politikken:

- Vi er bekymret for at Norge nå vil åpne for å returnere til Afghanistan og Kabul. Vi er ikke enige i at det er et trygt sted å returnere mennesker, sier europadirektør hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Vincent Cochetel.

- Det gikk av en bombe rett ved vårt kontor i Kabul for noen uker siden, så jeg kan ikke si at det er trygt i Kabul, sier Cochetel.

LES OGSÅ: Streng mot de svake (PLUSS)

Kan returnere til nesten hele Irak

Også når det gjelder Irak har Utlendingsnemda (UNE) gjennomført praksisendringer som åpner for retur til hele landet, unntatt IS-kontrollerte områder. Regjeringen har ikke hatt innvendinger mot dette.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har siden 2014 frarådet retur av flyktninger til landet.

Dersom UNEs praksis bryter med UNHCRs anbefalinger, er hovedregelen at UNEs stornemnd behandler saken. Det var stornemndas drøfting som førte til at UNE i september åpnet for retur og henvising til internflukt i hele Irak. I stornemndas beslutning heter det blant annet at sikkerhetssituasjonen i Bagdad per i dag ikke tilsier at retur strider med lovverket om beskyttelse "verken for sunnimuslimske eller sjiamuslimske arabere."

LES OGSÅ: Grafene som viser hvor godt gjerder og grensekontroll fungerer (PLUSS)

Ignorerer etnisk rensing

Det er kjent at det foregår omfattende etnisk rensking i Bagdad og områdene rundt storbyen. Det betyr at sunnier er fordrevet av sjiamilitser.

Forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute i Oslo konstaterer at returer til Irak er svært krevende.

- Det er svært høye drapstall i Irak. I likhet med Syria er også Irak et land hvor det nå foregår utstrakt etnisk rensing. Det gjør retur krevende.

- Sunnier kan man uansett ikke returnere. Man kan sende kurdere til nord, vel å merke til områder de tilhører. Man kan også sende folk til Bagdad når de kommer fra Bagdad. Men dette er en svært krevende, individuell øvelse. Vi må nesten ned på bydelsspesifikke returvilkår, sier Hellestveit.

Retur til en stat i oppløsning

En annen hovedstad asylsøkere kan bli tvangsreturnert til er Tripoli i Libya. Væpnede kamper, likvidasjoner og stadige terrorangrep ført til frykt for at hele landet kan gå i oppløsning. IS har etablert seg i landet.

Ifølge en FN-rapport fra november i fjor, gjør alle parter i Libya seg skyldig i massive brudd på menneskerettighetene, gjennom tortur, forsvinninger og drap.

Like fullt konkluderte UNE i september med at returer til Libya kan gjenopptas:

"UNE mener at den generelle sikkerhetssituasjonen i og rundt Tripoli, Libya nå er tilstrekkelig avklart. På bakgrunn av dette har UNE i dag besluttet å oppheve den midlertidige suspensjonen av utreiseplikten til Tripoli og omegn."

Regjeringen er informert om endringen.

Kaos i Libya

Professor og Libya-ekspert Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen reagerer på praksisendringen:

- Generelt kan man si om Libya at det er kaos. Det er et land uten sentralmyndighet, men med to regjeringer som prøver å finne sammen. Dersom Norge returnerer til Tripoli, sender de folk tilbake til en statsregjering norske myndigheter ikke anerkjenner. Den regjeringen Norge har "støttet", sitter på en helt annen kant av landet, i byen Tobruk.

Han sier Tripoli er et usikkert område:

- Senest torsdag ble amerikanske soldater, som landet på en base syv mil utenfor Tripoli, tatt til fange av milits. Libya er et land der det kan oppstå kamper når som helst og hvor som helst, sier Vikør.

Justisdepartementets politiske ledelse ble onsdag denne uken stilt flere spørsmål om saken. De har ikke hatt anledning til å svare på spørsmålene.

På forsiden nå