- Det er ingen psykiatere som liker å utøve tvang, men av og til finnes det ikke gode alternativ, sier leder av norsk psykiatrisk forening Anne Kristine Bergem til aftenposten.no. Hun mener legene burde vært rådspurt.
I fjor ble 5600 pasienter tvangsinnlagt tilsammen 8000 ganger.
Helseminister Bent Høie (H) mener det er for mye og feil bruk av tvang i Norge. Han er også bekymret for store geografiske forskjeller i tvangsbruk mellom helseforetak og mellom kommuner.
Regjeringen foreslår nå konkrete tiltak som gjør det mye vanskeligere for leger å behandle pasienter med tvang. Helseministeren vil at pasienten skal bli mer hørt, og sikre at det blir foretatt grundigere vurderinger av pasienten før han eller hun tvangsmedisineres, legges i belter eller skjermes.
Antall tvangsinnleggelser økte siste år, ifølge Helsedirektoratet.
- Jeg får signaler om at pasienter opplever at de ikke blir lyttet til. Å tvangsmedisinere et menneske er en dyp inngripen. Mange endrer personlighet, andre blir sløve, sier Bent Høie, som får tilbakemeldinger om at dagens regelverk gir for vide fullmakter til bruk av tvang. Det er særlig brukerforeningene som melder om dette.
Bent Høie vil endre lov om psykisk helsevern og styrke pasientrettighetene:
Pasienter får klarere rett til å uttale seg
Pasienter som er samtykkekompetente får rett til å avslutte behandling eller nekte å ta imot tilbud om behandling.
Pasienter får rett til å evaluere bruken av tvang og skjerming (en form for isolering) i etterkant sammen med behandlere.
Pasientens syn skal journalføres.
Pasienten får fri rettshjelp i inntil fem timer hvis de ønsker å klage på tvangsmedisinering eller tvangsernæring
Hvis pasienten motsetter seg skjerming skal det alltid fattes vedtak før skjermingen iverksettes.
Faglig ansvarlig får plikt til å rådføre seg med annet kvalifisert helsepersonell før det fattes vedtak om tvangsbehandling.
Undersøkelsestiden før iverksetting av tvangsmedisinering forlenges fra tre til fem døgn.
Psykiaterne ikke rådspurt
Anne Kristine Bergem, leder av norsk psykiatrisk forening mener bilde av tvangsbruk er mer nyansert enn det Høie presenterer. Hun er provosert av at helseministeren ikke har rådført seg med Norsk psykiatrisk forening før lovforslaget legges frem i Stortinget.
- Men vi er absolutt innstilt på lovendringer. Vi skulle bare så gjerne være med i diskusjonene. Det finnes vel heller ingen evidens på at politikere alene er best til å utforme psykisk helsevern? Jeg oppfordrer helseministeren til å invitere til reelle diskusjoner og prosesser med både brukere og fagfolk.
- Legene får et utilbørlig ansvar
Anne Kristine Bergem stiller seg bak fler av forslagene, men er skeptisk til pasientens rett til å avslutte behandling eller nekte å ta imot tilbud om behandling, og mener det vil utsette leger for et ekstremt ansvar.
- Dersom denne rettigheten skal lovfestet vil det være helt avgjørende med detaljerte forskrifter. Det vil være et helt utilbørlig ansvar å legge på en lege som eventuelt må skrive ut en pasient fra behandling hvis det er mennesker som ønsker å ta sitt eget liv, mennesker som fort forkommer eller har tanker om handlinger som går utover andre, påpeker hun.
Bergem sier at helsepersonell er pålagt å yte helsehjelp og redde liv.
- Dersom det ikke lenger skal være slik må også Helsepersonelloven endres, sier hun.
Bergem er skeptisk til om å vente inntil fem dager før pasienter tvangsmedisineres vil redusere bruken av tvang. Hun tror dette tvert imot kan øke bruk av tvang.
- Ved svært alvorlige tilstander med høyt symptomtrykk, mye angst og kanskje til og med utagering, vil en slik endring dessverre kunne bidra til økt bruk av tvangsmidler som kortvarige legemidler, skjerming og bruk av mekaniske tvangsmidler. Kanskje er det er riktig prioritering, ettersom opplevd tvang i stor grad er knyttet til tvangsmedisinering, sier hun.
- Mangelfull tvangsbruk kan føre til tilsynssak
Bent Høie mener det er lettere å velge tvang enn å velge bort tvang, og at behandlere som bruker for lite tvang kan oppleve større konsekvenser enn dem som bruker tvang for mye.
- Mangelfull tvangsbruk kan føre til tilsynssak. Unødvendig tvangsbruk får sjelden konsekvenser. Likevel vet vi for lite om effekt og konsekvenser av tvangsbruk, sier Høie.
Dette provoserer Anne Kristine Bergem:
- Jeg kjenner ikke til at noen får konsekvenser ved å velge bort tvang. Alle vil velge bort tvang dersom det er et reelt alternativ. Å utøve tvang er ingen arbeidsoppgave man utfører med letthet, i tillegg til alt den dokumentasjonsarbeidet utøvelse av tvang medfører.
- Tvang kan være nødvendig
Bent Høie forstår at en del av tiltakene vil møte motstand fra ulike fagmiljøer.
- Men historien har vist oss at hvis vi hadde overlatt dette til fagmiljøene alene ville det gått galt av sted.
- Vil dere la anorektikere slippe tvangsforing og suicidale mennesker slippe behandling?
- Hvis det er fare for at en pasient kan dø skal man ikke utsette eller avslutte behandling selv om pasienten er samtykkekompetent. Men i utgangspunktet mener vi at det er viktig at pasienter får vurdere sin egen situasjon. I noen tilfeller vil det føre til at pasienten blir så dårlig at de mister samtykkekompetanse og at tvang blir den riktige behandlingen likevel.
- Noen ganger ønsker pårørende at pasienten har nytte av behandlingen, men ikke pasienten. Hva skal man gjøre da?
- Dette er et av de mange dilemmaene vi vil støte på. Men det er først og fremst pasientens liv det dreier seg om, og det er feil å frata dem myndigheten til å bestemme over egen medisinering.
- Skulle ønske han gikk lenger
Mental helse ungdom, en brukerforening som representerer unge mennesker med psykiske problemer, har vært i kontakt med helseministeren om tvangsbruk.
- Vi er fornøyd, men skulle ønske han hadde gått lenger, sier politisk rådgiver Adrian Lorentsson. Han mener pasientens posisjon blir betraktelig bedre med nytt lovverk.
- Vi setter særlig pris på forslaget om fri rettshjelp. I dag er det for få muligheter til å komme med synspunktene sine når man er tvangsinnlagt. Vi må vurdere om det er nok med fem timer.
Lorentsson sier de er skuffet over at det ikke er kommet et punkt om en second opinion (fornyet vurdering) slik det er i somatikken.
– Det er ikke alltid man er like enig om diagnosen, og det burde være mulig også for pasienter i psykiatrien å få en annen lege til å vurdere tilstanden.
