Norge kan få på plass fangst og lagring av CO2 fra tre forskjellige industrianlegg til 12,6 milliarder kroner.

Det kommer frem i en mulighetsstudie gjennomført av Olje- og energidepartementet i samarbeid med en rekke industriaktører.

Kostnadene ved å planlegge og bygge ut fangst og lagring av CO2 fra industrien er beregnet til 7,2 milliarder kroner hvis det kun fanges CO2 fra ett industrianlegg, og til 12,6 milliarder kroner hvis det fanges CO2 fra alle de tre industrianleggene som har vært med i mulighetsstudien.

Usikkerhetsmarginen er 40 prosent i begge retninger. Det betyr at prislappen i verste fall kan stige til 17,6 milliarder kroner.

Halv pris

– Det er veldig bra at det foreligger konkrete prosjekter for hele kjeden, at alle de tre prosjektene går videre og at det er relativt billig, sier politisk rådgiver Camilla Svendsen Skriung i Zero til Aftenposten.

Jens Stoltenberg avlyste i 2013 sin planlagte «månelanding» på Mongstad da Statoil indikerte at prisen på et fullskala fangstanlegg for CO2 ville komme opp i 25 milliarder kroner.

Dette anlegget ville fanget 1 million tonn CO2 i året, mens de tre alternativene Regjeringen nå utreder vil koste 12,6 milliarder - for 1,5 millioner tonn. Her er også lagringen av CO2 inkludert i prisen, mens det ikke var noen løsning på plass for dette på Mongstad-projektet.

Utsettelse bekymrer

Norske politikere har satt seg som mål å få på plass minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, innen 2020.

Sist uke gikk Tord Lien ut og sa det kunne bli vanskelig å få et fullskala anlegg på plass innen 2020.

– Vi er bekymret over at det ikke ligger noen økonomiske bindinger i dette, og selvfølgelig skuffet over at prosjektet utsettes til 2022. Vi mener dette tar tid fordi Regjeringen lar det ta tid, og mener det kunne vært løst raskere, sier Skriung.

Studien har sett på muligheter for å fange og lagre CO2 fra tre forskjellige aktører: sementfabrikken til Norcem i Breivik, ammoniakkfabrikken til Yara på Herøya, og avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud.

– Mulighetsstudiene viser at CO2-fangst er teknisk gjennomførbart ved samtlige tre lokasjoner og at det til sammen vil være mulig å fange opptil 1,5 millioner tonn CO2 per år, heter det i rapporten.

Gassnova anbefaler i rapporten at Regjeringen går videre med alle tre prosjektene, blant annet fordi konkurranse prosjektene mellom vil bidra til å få ned kostnadene.

– Videre utredning av flere kilder gjør også prosjektet mindre sårbart hvis en eller flere av fangstaktørene skulle falle fra i den videre prosessen, skriver Gassnova i sin anbefaling.

CO2-en som fanges skal mellomlagres og fraktes med skip, før den injiseres inn i berglag under havbunnen. Statoil har gjennomført en studie av tre forskjellige mulige lagringsplasser. Selskapet har kommet frem til at den beste løsningen er å bygge et landanlegg med rørledning til Smeaheia-området, som ligger øst for Troll-feltet i Hordaland.

Halve Mongstad

Planleggings- og investeringskostnadene for hele fangst- og lagringskjeden er i rapporten estimert til å være mellom 7,2 og 12,6 milliarder kroner. Kostnadene avhenger av hvor mye CO2 som skal fanges, hvor den skal fanges fra og hvor mange transportskip som behøves.

Til sammenligning anslo Statoil at prisen for et fullskala renseanlegg på Mongstad ville bli 25 milliarder kroner.

Catch and release

Ett av alternativene som har vært med i mulighetsstudien, er avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

Anlegget har siden januar fanget CO2 - og sluppet det ut igjen. Målet med testprosjektet er å gjøre anlegget til verdens første karbonslukende søppelforbrenningsanlegg.

Utsettelsene på beslutningen om byggingen av et fullskala renseanlegg kan gjøre at Oslo kommune ikke når klimamålene sine. Det kan du lese mer om her:

Byrådet i Oslo kommer trolig ikke til å nå klimamålet i 2020

Industriaktørene departementet har samarbeidet med er Statoil Norcem, Yara Norge, Energigjennvinningsetaten i Oslo kommune, Gassco og Gassnova.