Det erkjenner kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) i et skriftlig svar i Stortinget mandag.
Han viser til at han også i vår bekreftet at det ikke finnes «gode tall for samlede kjøp av konsulenttjenester i staten».
– Det er fortsatt tilfelle, konstaterer Sanner.
– Bekymringsfullt
Det er Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum som tar opp problemstillingen.
– Statsråden har tidligere vedgått at han ikke har oversikt over konsulentbruken. Dersom dette fremdeles medfører riktighet, er det meget bekymringsfullt, gitt at store deler av skattebetalernes penger går til dette formålet, skriver han.
Anledningen til at Vedum tar opp saken, er avsløringer om at private konsulent- og tjenestetilbydere blant annet på asyl- og bistandsfeltet beriker seg på oppdrag fra staten.
– Dersom det heller ikke nå kan gis et fyllestgjørende svar på spørsmålet, oppfordres statsråden til å kommentere om han er komfortabel med at det ikke kan gjøres tilstrekkelig rede for et så sentralt bruksområde for skattebetalernes penger, skriver Vedum.
– Begrenset verdi
Sanner peker på at bruk av eksterne konsulenter kan bidra positivt til innovasjon og effektiv ressursbruk i staten. Men problemer med å definere klart hva som er «konsulenttjenester», gjør det vrient å fastslå den samlede bruken, fremholder kommunalministeren.
Han mener regnskapsdata om samlede konsulenttjenester i regnskapssammenheng «vil ha begrenset informasjonsverdi».
– Dette fordi et slikt samlebegrep vil omfatte et bredt spekter av typer oppdrag og tjenester, fra sakkyndige og tolker i rettsapparatet til fagekspertise i bygg- og anleggsprosjekter, skriver ministeren.
Sanner mener det viktigste er at hver enkelt statlige virksomhet har oversikt over og et visst forhold til egen konsulentbruk, og at overordnet departement bidrar til oversikt og bevissthet innenfor egen sektor.