UDI: 206 asylbarn forsvant fra mottak i 2017

Ifølge UDI gir enkelte av de 206 forsvinningene av asylbarn fra norske mottak grunnlag for bekymring.

I mai 2017 forklarte Farzad fra Afghanistan hvorfor mange av kompisene valgte å dra fra mottaket på Hegra. På høsten 2017 hadde han selv lagt ut på en ny flukt.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Ifølge ferske årstall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) forsvant 206 enslige mindreårige asylsøkere (EMA) fra mottak i Norge uten å si hvor de skulle.

De hadde ukjent oppholdssted per 31. desember 2017.

LES OGSÅ: 20 asylbarn borte fra Sunndalsøra siden november

Det er en økning fra 2016 på 24 barn. Da forsvant 182 EMA fra mottak til ukjent adresse. Det betyr at 388 asylbarn har forsvunnet på to år.

I desember 2015 skrev Adresseavisen at 43 enslige asylbarn var forsvunnet så langt forsvunnet fra omsorgssentre og asylmottak. Det betyr at 2017 har vært et rekordår for forsvinninger av enslige asylbarn fra norske mottak.

Regional økning i Midt-Norge

46 av dem som ble borte i 2017 var fra mottak i Midt-Norge. 25 forsvant fra mottak i Trøndelag og 21 fra Møre og Romsdal.

Det er en regional økning fra mottak i Midt-Norge på 22 barn på ett år.

LES HER: Adresseavisen traff 20 avviste asylbarn som sov på gata i Paris

Flest forsvinninger hadde de i nord. Der forsvant 74 barn til ukjent adresse i 2017. 25 dro fra mottak i Troms, og 46 fra mottak i Nordland.

Fra regionen i Sør ble 33 barn borte, fra region Vest 31 og region Øst 22.

Frykter menneskehandel

Ifølge seniorrådgiver i UDI, Therese Bergwitz-Larsen, forlater de fleste mottakene av fri vilje.

- Men enkelte forsvinninger gir grunnlag for bekymring, skriver hun på e-post til Adresseavisen.

UDIs bekymringen vår går ut på at de enten har blitt utsatt for menneskehandel eller på en eller annen måte har blitt utsatt for eller involvert i kriminalitet.

- Derfor har vi klare varslingsrutiner for mottakene og rutiner for forebygging. Det er alvorlig at enslige mindreårige forlater et mottak uten å melde ifra, skriver Bergwitz-Larsen.

Varsler politiet

UDI er opptatt av å legge til rette for så gode løsninger som mulig på mottakene for å forebygge at dette skjer.

- Det er politiet som skal etterforske eventuelle kriminelle handlinger, og som kan mene noe om hvor de tar veien. UDI kan bidra med er å forebygge og underrette. Når enslige mindreårige forlater mottak uten å melde ifra, varsler mottaket UDI, politiet og barnevernet etter faste rutiner, poengterer Bergwitz-Larsen.

SÅ DU DENNE? Oktoberbarna Nusratali (17) og Mohammad (17) er avventende til nyheten om at de nå kan få asylsøknaden sin behandlet på nytt

Hun understreker at tallene er dynamiske. Det betyr at noen personer kommer tilbake igjen til mottaket eller oppgir at de bor på privat adresse.

- Eller UDI får melding om at de er i et annet europeisk land. Tallet for en gitt periode vil derfor forandre seg.

- Sårbare for utnytting av kriminelle

Redd Barna er svært bekymret når de blir presentert for årsstatistikken fra UDI.

- Vi er dypt bekymret over alle barn og unge som har forsvunnet fra mottak. Mange av dem som har forsvunnet er på ny flukt, hvor de lever et liv på gaten uten rettigheter, sier spesialrådgiver for barn på flukt i Redd Barna, Camilla Scharffscher Engeset.

LES HER: UDI: 316 asylbarn fikk midlertidig opphold i 2016

Hun viser til at barn og unge som har forsvunnet er særlig sårbare for utnytting i kriminelle miljøer.

- En viktig grunn til at ungdommen forsvinner er at de er livredd for retur til Afghanistan. Kraftige innstramminger i innvandringspolitikken har ført til at vi nå gir avslag til barn som tidligere ville fått beskyttelse. Dette har ført til en svært fortvilet situasjon for ungdommene, sier Scharffscher Engeset.

Vil ha langsiktige løsninger

Redd Barna mener at skal man forhindre forsvinninger må Norge ivareta enslige mindreårige på en helt annen måte enn det som gjøres i dag.

- Vi etterlyser langsiktige løsninger. Vi mener at Norge må avskaffe midlertidig opphold og gjeninnføre rimelighetsvilkåret slik at de som har krav på beskyttelse etter folkeretten får det, sier spesialrådgiveren.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå