Sanner vil ha slankere og mer praktiske skolefag

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sier ja til en rekke omstridte kuttforslag i skolefagene. – Det gir elevene rom for å lære mer og bedre, sier Sanner.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner tester om papirbåtene flyter sammen med Sofia og Tindra på Skøyen skole, der han la fram hvordan alle skolefagene skal fornyes.  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Saken oppdateres.

– Dagens læreplaner har så mange mål og temaer at elevene får en for overfladisk læring. Derfor rydder vi nå opp i skolefagene, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, da han tirsdag, på Skøyen skole i Oslo, la fram regjeringens plan for å fornye alle dagens skolefag.

Det siste året har faggrupper i hvert enkelt fag jobbet fram forslag til hva som kan kuttes ut fra pensum. De har kommet med kontroversielle forslag som å kutte ut en rekke enkeltemner i mange av fagene, tone ned historiedelen i både norsk, engelsk, musikk og kunst og håndverk og KRLE-faget.

Her er de viktigste endringene:

Fagfornyelsen og forslag til kutt i skolefagene

Norsk:

* Nedprioritere deler av det kulturhistoriske stoffet, som norrønt språk og eldre språk- og litteraturhistorie.

* Elevene skal i større grad eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet i faget, særlig på de lavere trinnene.

* På videregående skal elevene øve på akademisk skriving.

Samisk som førstespråk:

* Elevene skal i større grad leke, utforske og se muligheter i språket og faget

* De skal bli funksjonelt samiskspråklige, og oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig i ulike sammenhenger

* Få en kompetanse og bevissthet om sammenhengen mellom språk, kultur og identitet.

* Tydeligere at opplæringen skal ta utgangspunkt i en digital fremtid. Elevene skal lære å bruke digital språk- og kommunikasjonsteknologi.

* Kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget er ikke et eget kjerneelement, men integrert i flere av kjerneelementene så elevene skal sette kulturdelen inn i en større sammenheng.

Matematikk:

* Algebra har fått større plass og skal sammen med tall og tallforståelse være grunnmuren i faget.

* Større vektlegging av arbeidsmetodene i faget.

* Programmering innføres som et verktøy i faget.

* Ingen enkeltemner tas helt ut, men faget er omorganisert for å styrke elevenes forståelse.

* Det er tydeligere prioritert når elevene skal jobbe med de ulike områdene.

KRLE:

* Gå vekk fra å strukturere faget etter de fem store religionene.

* Faget skal struktureres tematisk med vekt på å utforske og forstå.

* Historiedelen ved religionene nedprioriteres noe til fordel for et samtidsfokus.

* Filosofihistorie er nedprioritert til fordel for undring og filosofisk og etisk refleksjon.

*Kulturarvsbegepet er innarbeidet i stoffet etter innspill i høringsrunden.

*Føringen om at om lag halvparten av undervisningstiden skal brukes på kristendomskunnskap ligger fast.

Naturfag:

* Mer vekt på at naturfag skal være et praktisk fag.

* Elevene skal i større grad utforske og oppleve naturen og lære gjennom eksperimentering og opplevelser.

* Programmering er tatt inn.

* Mer vekt på sammenheng og dybdelæring, mindre på detaljer og enkeltemner.

*Mer vekt på opplæring ute i naturen.

Engelsk:

* Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap tones ned til fordel for interkulturell kompetanse.

* Mer vekt på engelsk som arbeidsspråk og kommunikasjon mellom mennesker som ikke har engelsk som morsmål.

* Møte med engelskspråklige tekster

Fremmedspråk:

* Fokus på kommunikasjon og interkulturell kompetanse

* Skal utvikle ferdigheter for kommunisere hensiktsmessig både muntlig og skriftlig

* Elevene skal ta i bruk språket fra første stund både uten og med bruk av ulike medier og verktøy

Kunst og håndverk:

* Et mer praktisk og mindre teoritungt fag enn før.

* Faget er tydeligere på at elevene skal lære et håndverk.

* Vekten på kunsthistorie er fjernet. Større vekt på at elevene skal få arbeide med materialer og verktøy.

Musikk:

* Musikkhistorie er tonet kraftig ned for at elevene skal få mer tid til å utøve, lage og oppleve musikk.

* Musikkprogrammering løftes fram. Elevene skal lære grunnleggende musikkteknologi for å kunne skape og uttrykke musikk.

Kroppsøving:

* Et mindre idrettsrettet fag enn før.

* Mer vekt på bevegelsesaktiviteter og bevegelsesglede som kan motivere til en aktiv livsstil livet ut.

* Økt vekt på kroppslig læring, lek og øving.

* Mer vekt på uteaktiviteter og naturferdsel.

Mat og helse:

* Et mer praktisk fag med vekt på å lage mat.

* Legge bedre til rette for skaperglede og utforskertrang.

* Mindre vekt på teoretisk ernæringslære og forbrukerlære.

*Eleven skal bli bevisste forbrukere som kan ta helsefremmende og bærekraftige valg

*Legge til rette for møte mellom matkulturer fra Norge og andre land for å fremme mangfold

Samfunnsfag:

* Mer vekt på metoder og tenkemåter, ikke bare kunnskap.

* Fjerner temaene rettslære, forbrukerrettigheter, jordas indre krefter og bedriftsøkonomi.

*På videregående endrer faget navn til samfunnskunnskap.

*Temaet personlig økonomi ble først foreslått kuttet, men tatt inn igjen etter mange innsigelser i høringsrundene.

* Faget får et spesielt ansvar for digitale ferdigheter

Geografi:

* I geografi var temaer som ikke tar utgangspunkt i skjæringspunktet mellom natur og samfunn, nedprioritert i det opprinnelige forslaget, men etter innsigelsen i høringsrunden har naturgeografi og samfunnsgeografi blitt likestilt.

*Fokus på bærekraftige handlingsalternativer og elevene som aktivt skapende.

Historie:

*Faget skal bli mer relevant for elevene ved å stille store spørsmål og vektlegge historiebevissthet

*Økt vekt på metode

* Det skal bli tydeligere sammenheng mellom samfunnsfagene i skolen.

*Endringene i faget vil gjelde fra høsten 2020. Det neste året skal detaljerte lærerplaner i hvert enkelt fag utarbeides.

(kilde: Utdanningsdirektoratet )


Endrer ikke noe

Kritikk har kommet fra mange hold i to omfattende høringsrunder med til sammen 6.700 innspill. Mange har ønsket kuttede temaer inn igjen. Sanner har i hovedsak valgt å beholde de opprinnelige forslagene fra faggruppene.

– Det er mange som har kjempet for å få noe inn, og hvert initiativ for seg er fint, men jeg sier som Jan P. Syse: «Jeg er imot summen av alt jeg er for». Skal vi ta inn alt, blir det overfladisk læring, sier Sanner til NTB.

Han viser til at lærere og rektorer i lang tid har gitt tilbakemeldinger om at dagens læreplaner har for mange temaer, og de ikke har tid nok til å gå i dybden på de viktigste fagene.

De tverrfaglige emnene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling, er også bakt inn i alle fagene.

– Dette vil gi norske elever et verdiløft, mener Sanner.

Endret KRLE-faget

Ett av fagene som departementet har endret noe, er KRLE. KrF har reagert svært negativt på forslagene om å tone ned den historiske delen av religionene og ikke lenger strukturere faget etter de fem verdensreligionene. KrF har fryktet at denne omleggingen vil gjøre at man ikke klarer å sikre at om lag 50 prosent av faget blir viet kristendomskunnskap, slik partiet har fått igjennom i forhandlinger med regjeringen.

I fagets kjerneelementer har departementet nå presisert at føringen om 50 prosent kristendom ligger fast.

– Jeg har selvsagt hatt dialog med KrF om dette, det skulle bare mangle. Jeg mener det er naturlig at den presiseringen ligger der, for den er gjeldende politikk, påpeker Sanner til NTB.

Fare for omkamper

De nytrimmede skolefagene skal tas i bruk høsten 2020. Denne høsten starter arbeidet med å lage de konkrete lærerplanene i hvert fag.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener det er i dette arbeidet det reelle «slaget om faget» står. Han sier faren for omkamper fremover er stor.

– Det er nå kompetansemålene skal konkretiseres, og det er mange som har ønsker og vil sikre sine felt inn i skolen. Det er en oppgave for alle å stå mot det presset og sikre at vi når målet om færre kompetansemål, sier Handal til NTB.

Vil utrede eksamen

Statsråden varslet også at dagens eksamensform og system for vurderinger skal gjennomgås for å sikre at de henger sammen med de nye fagene.

Han sier dagens system med standpunktkarakterer og eksamenskarakterer som sluttvurdering skal ligge fast, men at mulighetsrommet er stort for å prøve ut nye vurderingsformer.

– Det kan for eksempel handle om hvilke hjelpemidler du kan benytte under eksamen, om bruk av nye digitale verktøy, formen på prøvingen, hvor mange timer man skal bruke og så videre, sier Sanner.

Steffen Handal han er spent på i hvilken grad de faglige rådene vil bli fulgt opp av departementet.

– Spørsmål om eksamen og vurderinger er svært politisk, og vi ser ofte at politikerne kommer inn med ideologiske begrunnelser for sine valg, sier han.

På forsiden nå