Ny barnevernslov om skilsmissehjem:

Begge foreldre kan pålegges hjelpetiltak ved tvang

Åtte av ti barnevernsbarn har skilte foreldre. Ny barnevernslov foreslår å gi dem bedre beskyttelse og mulighet for hjelpetiltak i hjemmet der de ikke bor fast.

– Kommunen må ha en plan for hvordan de ulike tjenestene skal samarbeide om tilbud til barn og unge i utsatte familier, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Han er sikker på at det vil gi bedre forebygging og tidligere innsats. 

Saken oppdateres.

– Den nye barnevernsloven vil sikre sårbare barn og familier enda bedre, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, som er stolt av lovforslaget som nå sendes på høring, skriver Aftenposten.

Lovforslaget tar konsekvensen av at familiemønstrene har endret seg. 80 prosent av barn i barnevernet har foreldre som ikke bor sammen.

I den nye loven blir barnevernstjenesten pålagt å undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon. Dette innebærer at undersøkelsen skal omfatte forholdene i både samværshjemmet og hjemmet der barnet bor fast.

LES OGSÅ: Jeg har sett bunnslitne foreldre gråte når de forteller om hva hjelperen ba dem om

En helt ny lovhjemmel gir adgang til å pålegge hjelpetiltak i samværshjemmet – det vil si at moren eller faren ikke kan motsette seg tiltaket. I dag må samværsforelder samtykke til tiltak. Målet er å gi bedre beskyttelse av barn under samvær.

– Det er høyt konfliktnivå i mange av familiene der barnevernet er inne i bildet. Det kommer ofte bekymringsmeldinger både fra mor og far om at barnet ikke har det bra når det bor hos den andre forelderen. Forhåpentlig vil de nye forslagene bidra til å trygge barna og senke konfliktnivået, sier Ropstad.

Regjeringen går også inn for at søsken som har hatt et etablert familieliv får en lovfestet rett til samvær og kontakt etter en omsorgsovertagelse. Forslaget omfatter også halv- og stesøsken.

Foreldrene kan fratas innsyn i barns forklaring

Regjeringen vil sikre barn større medvirkning ved blant annet å gi barnevernstjenesten adgang til å unnta barnets forklaring fra foreldrenes innsyn hvis det kan medføre skade eller fare for barnet.

Fylkesnemnda skal få adgang til å høre barns mening direkte, og barn under 15 år gis økt mulighet for partsrettigheter.

Barneombud Inga Bejer Engh har ikke lest høringsnotatet om ny lov ennå, men sier det er svært viktig at barn blir trygge på at foreldre ikke behøver få vite hva de forteller.

Hun er mer skeptisk til om barn ned i 12-årsalderen er modne nok til å få partsrettigheter, som innebærer å få fulle opplysninger om foreldrene.

– Det må ikke bli en påkjenning for barna, sier hun. – Men dette får vi komme tilbake til i høringssvaret vårt.

Etterlyser kartlegging av barns behov

– Jeg forventer at det nye lovforslaget sikrer at det blir gjort en bedre kartlegging av det enkelte barns behov og utfordringer enn det som gjøres i dag, sier Bejer Engh.

Fra sitt tidligere arbeid som dommer og statsadvokat har hun sett mange eksempler på at barn og ungdom har fått helt feil tiltak av barnevernet i oppveksten, som har fått alvorlige konsekvenser fordi det ikke har vært nok kunnskap om barnet.

– Helsetilsynet gjennomgikk nylig 106 barnevernssaker. De fant at hjelpetiltakene som gis ofte ikke står i forhold til det barnet trenger, sier hun.

– Det er viktig at barnevernet velger kunnskapsbaserte tiltak tilpasset det enkelte barns behov.

Ettervern for ungdom opp til 25 år

Ropstad mener det er bred politisk enighet om de fleste forslagene i den nye loven. – En «gladsak» som jeg tror blir tatt godt imot, er forslaget om å utvide ettervern for ungdom i barnevernet fra 23- til 25 år, sier han.

Barneombudet støtter dette forslaget, men sier: – Regjeringen må ta inn over seg at dette er nok et nytt tiltak som innføres i barnevernet som vil koste både tid og penger. Nå ser vi at barnevernsansatte over hele landet roper etter flere ansatte, sier hun.

Hjelp til barn i utlandet

Det foreslås også å utvide lovens virkeområde i internasjonale saker for å gi bedre hjelp til barn som oppholder seg i utlandet, men som har vanlig bosted i Norge.

– Lovendringen er aktuell når et barn er sendt ut av landet mot sin vilje og utsettes for tvang eller negativ sosial kontroll, ser Ropstad.

Endringen betyr at barnevernstjenesten kan tilby foreldre i Norge hjelpetiltak. Å arbeide med foreldrene kan være et effektivt tiltak for å hjelpe barnet hjem.

På forsiden nå