Regjeringspartiene enige om Moria-løsning

Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre vil hente asylsøkere fra Hellas, forutsatt at 8–10 andre land gjør det samme. Viktig seier for KrF, mener KrF-lederen.

Saken oppdateres.

– Regjeringen har hele tiden ønsket en bred europeisk løsning, og nå slår vi fast hva vi mener med det. Forutsatt at minst 8–10 andre land i Europa realiserer sine uttak, så vil regjeringen bidra og hente sårbare barn og familier med stor sannsynlighet for opphold fra leirene i Hellas, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) til NTB.

– Vi må forståelig nok komme tilbake til tidspunkt og antall barn, men i tråd med Granavolden-plattformen så vil vi gjøre dette innenfor rammen for antallet kvoteflyktninger, legger hun til.

– Viktig seier

Saken om Norge skal hente barn og familier fra de overfylte leirene i Hellas, har skapt splittelse internt i regjeringen. KrF og Venstre har kjempet for at Norge skal hente asylsøkere, mens Høyre har sagt nei.

Nå er de tre partiene altså enige om en løsning, før Stortinget skal behandle en rekke forslag om saken denne uken.

– KrF har fått gjennomslag for en løsning i Moria-saken i regjering. Regjeringen forplikter seg nå til å delta i en felleseuropeisk løsning som også innebærer at Norge vil hente barn og familier til Norge, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til NTB.

– Dette er et viktig seier for KrF i regjering, mener han.

Truet med egne forslag

KrF og Venstre truet mandag med å fremme et eget forslag som kunne fått støtte fra opposisjonen og dermed skapt flertall på Stortinget. Det ville i så fall være i strid med regjeringspartner Høyres ønske.

NTB kjenner til at forslag til tekst ble forelagt opposisjonspartier, men forslaget ble aldri fremmet. Forsøket ble lagt bort da det ble klart for de to regjeringspartiene at de ikke ville klare å oppnå flertall i Stortinget.

Også Venstres parlamentariske leder Terje Breivik mener det er svært gledelig at regjeringen vil hente sårbare barn og familier fra Hellas.

– Dette har Venstre jobbet for i lang tid, på Stortinget og i regjering. Vi er glade for at en løsning har kommet på plass for mennesker i en uholdbar situasjon, sier han til NTB.

– Bare Norge deltok

Problematikken med å få andre land til å bidra i en europeisk asyldugnad og hjelpe Hellas, Italia og Spania, som har flest migranter og flyktninger, er ikke av ny dato. Debatten har rast nærmest kontinuerlig siden migrasjonskrisen i Europa i 2015 og 2016.

– Norge påtok seg i 2015 å relokalisere 1.500 asylsøkere fra Italia og Hellas. Dette var en del av en større europeisk relokalisering, sier Mæland.

– I ettertid viste det seg at det nesten bare var Norge som levde opp til sine løfter. Derfor er det avgjørende at andre europeiske land faktisk bidrar til å relokalisere sammen med oss, understreker hun.

Saken bra

Breivik peker på at den humanitære situasjonen for flyktningene er svært kritisk. Han peker på at Norge tar imot mange kvoteflyktninger, men har både «ressurser og mottakskapasitet til å gjøre mer».

– Selv om det er rekordmange folk på flukt i verden, er ankomsttallene til Norge historisk lave. Det betyr at vi har muligheten til å hjelpe mer. I 2016 og 2017 hentet Norge 1.500 asylsøkere som befant seg i Italia og Hellas, sier Breivik.

– Det er viktig at Europa i fellesskap stiller opp og Norge bidrar med midler for å hjelpe Hellas og blant annet oppretter et eget mottak for 300 enslige mindreårige asylsøkere, sier Ropstad.

På forsiden nå