Ni av ti som døde med covid-19, hadde kronisk sykdom

Nesten alle pasienter som døde etter å ha blitt smittet av koronaviruset, hadde en kronisk sykdom ved siden av, viser tall fra Dødsårsaksregisteret.

Saken oppdateres.

Folkehelseinstituttet har nå gått gjennom statistikk over dødsfall i de tre første månedene av pandemien. Tallene er foreløpige, så bildet kan endre seg noe når flere meldinger om dødsårsak kommer inn.

Fra mars til mai ble det registrert 236 koronarelaterte dødsfall her i landet. Ni av ti pasienter (som tilsvarer 215 personer) hadde kronisk sykdom i tillegg, og en like stor andel var personer over 70 år. Hardest rammet er pasientgruppen i 80-årene.

Viktigste faktor

– Forenklet kan man si at for disse 215 dødsfallene anses covid-19 som den viktigste faktoren som ledet til døden, men man kan ikke si noe om hvor mye andre dødsårsaker har bidratt, sier overlege Marianne Sørlie Strøm i Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet.

Bare 4 prosent av dødsfallene skjedde utenfor helseinstitusjon. De største fylkene – Oslo, Viken og Vestland – hadde flest dødsfall.

Halvparten hadde hjerte- og karsykdom

Over halvparten av dem som døde med covid-19, hadde hjerte- og karsykdom. Litt mer enn hver tredje hadde kronisk lungesykdom, og hver fjerde hadde demenssykdom. Ved mange av dødsfallene er det rapportert mer enn én kronisk sykdom ved siden av.

I kun 26 tilfeller er det ikke rapportert noen kronisk sykdom ved siden av.

– Dette behøver ikke å bety at avdøde ikke hadde andre sykdommer, men legen har i så fall vurdert at disse sykdommene ikke har bidratt til dødsfallet, sier Marianne Sørlie Strøm.

Det er registrert 32 dødsfall blant personer under 70 år i løpet av de første tre månedene av pandemien. Også mange av disse pasientene hadde kronisk sykdom ved siden av.

Ikke overdødelighet

Samtidig viser oversikten at flere sykdommer hadde lavere dødelighet under pandemien. Det ble registrert færre dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdom og lungesykdommer.

I perioden mars til mai ble det registrert totalt 10.217 dødsfall i Norge. Dette tilsvarer 190 dødsfall per 100.000 innbyggere, noe som er på samme nivå som i 2019, da det var 192 dødsfall per 100.000 innbyggere.

Tror smitteverntiltak hjalp

I samme periode er det foreløpig registrert 2.124 dødsfall av hjerte- og karsykdommer. Dette er færre enn i samme periode tidligere år.

Folkehelseinstituttet understreker likevel at antall dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdommer, har gått ned de siste årene, og at det er for tidlig å si om antallet har falt mer enn forventet.

Det er også færre registrerte dødsfall som følge av lungesykdom. Ifølge de foreløpige tallene døde 296 personer av lungebetennelse mellom mars og mai. Tallene for 2019 er ikke klare, men snittet for de samme månedene fra 2014 til 2018 var 392 dødsfall.

– Det er nærliggende å tro at det kan ha sammenheng med smitteverntiltakene under pandemien, sier fagdirektør Frode Forland ved FHI.

Færre døde av selvmord og narkotika

Antall registrerte selvmord har også gått ned. Foreløpig er det påvist 140 selvmord mellom mars og mai, noe som tilsvarer 2,8 per 100.000 personer. Mellom 2014 og 2018 lå tallet på mellom 2,9 og 4,1.

Også antallet narkotikautløste dødsfall har gått ned. Mellom mars og mai i år ble det registrert 60 narkotikautløste dødsfall, mens det i 2016 ble registrert 63, i 2017 ble det registrert 65, og i 2018 ble det registrert 79.

På forsiden nå