Klimaplan varsler kraftig økning av CO2-avgiften

I sin nye klimaplan går regjeringen inn for en skjerping av CO2-avgiften til 2.000 kroner per tonn i 2030, mot 590 kroner i dag.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er klar med en ny klimaplan for 2021–2030.  Foto: Berit Roald / NTB

Saken oppdateres.

– Klimaplanen er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding fredag.

Den nye klimaplanen dekker perioden fra 2021 til 2030.

Hovedvekten ligger på tiltak innenfor såkalt ikke-kvotepliktig sektor, men regjeringen varsler også grep som skal gi utslippskutt innenfor industri og olje- og gassvirksomhet. I tillegg tar planen for seg skogbruk og arealbruk.

– For første gang legger en regjering fram en troverdig, helhetlig plan for å få ned utslippene i alle sektorer. Det skal lønne seg å kutte utslippene, sier Rotevatn.

Øker CO2-avgiften

Et hovedgrep er skjerping av CO2-avgiften.

Den skal gradvis trappes opp til 2.000 kroner per tonn i 2030, mot 590 kroner i dag. Økningen skal gjøre det dyrere å slippe ut CO2 – og mer lønnsomt å kutte utslippene.

Regjeringen legger dessuten inn et premiss om at samlet skatte- og avgiftsnivå ikke skal øke. Det betyr at økte avgifter vil bli motsvart av tilsvarende skatte- eller avgiftslettelser på andre områder.

Vil ha ned transportutslippene

Innenfor ikke-kvotepliktig sektor er målet at utslippene av klimagasser skal kuttes med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Disse kuttene skal skje nasjonalt i Norge.

Ikke-kvotepliktig sektor dekker transport, bygg, avfall, jordbruk og noe industri og olje- og gassvirksomhet. Til sammen er det snakk om rundt halvparten av Norges samlede utslipp.

Det er spesielt transport regjeringen går løs på i sin nye plan.

Det blir strengere klimakrav i offentlige innkjøp:

* fra 2022 blir det krav om nullutslipp i offentlige innkjøp av personbiler og lette varebiler.

* fra 2025 blir det tilsvarende for bybusser.

Det skal i tillegg stilles krav om lav- eller nullutslipp i nye ferjeanbud fra 2023 og noe senere for hurtigbåter og servicefartøy i havbruket.

Skjermer jordbruket

I jordbruket kommer det derimot ingen nye krav om kutt i klimaplanen. I stedet bygger planen videre på den avtalen jordbruket allerede har inngått med myndighetene.

Klimaavtalen for jordbruket ble inngått i juni 2019. I avtalen forplikter partene seg til å arbeide for utslippskutt og økt opptak av CO2 tilsvarende 5 millioner tonn for perioden 2021–2030.

Dette målet gjelder fortsatt i klimaplanen som nå er lagt fram.

– I klimaplanen slår vi fast at klimaavtalen mellom staten og jordbruket er bærebjelken i det videre klimaarbeidet i landbruket, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

– Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen

Statsminister Erna Solberg (H) sier Norge skal kutte klimautslippene, ikke utviklingen fram mot 2030.

– Regjeringen vil kutte utslipp på en måte som omstiller Norge til å bli et lavutslippssamfunn, og få grønn og bærekraftig vekst. Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen. Økonomisk vekst og verdiskapning er ikke et hinder for å nå de norske klimamålene, det er faktisk en forutsetning, sa statsministeren på en pressekonferanse fredag om den nye klimaplanen.

Norge har forpliktet seg gjennom Parisavtalen til å kutte utslippene fram mot 2030.

– I dag legger vi fram en klimaplan som viser hvordan regjeringen vil nå de norske klimamålene for 2030. Dette er den første klimameldingen hvor vi legger fram konkrete virkemidler for å følge opp de målene og forpliktelsene vi har, sa Solberg.

På forsiden nå