Riksrevisjonen: Direktoratet for e-helse har brutt anskaffelsesregelverket

Etter å ha undersøkt 14 anskaffelser verdt 390 millioner kroner hos Direktoratet for e-helse avdekket Riksrevisjonen brudd på reglene i 11 av dem.

Saken oppdateres.

Riksrevisjonen la tirsdag fram sine undersøkelser av IT-satsingen Én innbygger – én journal, hvor målet har vært enkel og sikker tilgang til pasient- og brukerinformasjon. De har også undersøkt Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet.

Konklusjonen er at det er svakheter ved helsemyndighetenes styring og kontroll av IT-satsingen, fremdriften har vært for dårlig, og reglene for anskaffelser er brutt.

Direktoratet for e-helse har hatt ansvar for det mye omtalte journalprosjektet, tidligere kalt Akson, som skal gi fastleger, legevakter og helsestasjoner et felles journalsystem.

I 11 av 14 anskaffelser hos direktoratet som Riksrevisjonen har undersøkt, fant de brudd på regelverket.

– Disse reglene for anskaffelser burde ikke være ukjent i staten. Problemet er ikke at direktoratet bruker konsulenter, men måten de bruker konsulentene på, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

– Sterkt kritikkverdig

Riksrevisjonen mener direktoratet har brutt flere prinsipper i anskaffelsesloven om konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet, at de ikke har gjort nok for å gjøre seg mindre avhengige av enkeltkonsulenter og enkeltleverandører, og ikke sikret god nok kostnadskontroll i anskaffelsene.

Aftenposten har tidligere omtalt at en gruppe konsulenter fra PWC var sentrale i utredningen av det store IT-prosjektet, og det var dette som gjorde at Riksrevisjonen ville se nærmere på konsulentbruken.

I den andre delen av rapporten konkluderer Riksrevisjonen med at det er alvorlig at Pasientens legemiddelliste er blitt forsinket. De mener det er sterkt kritikkverdig at utredningsarbeidet har betydelige svakheter, som har ført til forsinkelsene, og at departementet ikke har ivaretatt sitt ansvar for oppfølging, kvalitetssikring og rapportering.

Beklager anskaffelsespraksis

Fungerende direktør Karl Vestli i Direktoratet for e-helse sier han tar Riksrevisjonens funn på største alvor, og at deres anbefalinger er viktige for å øke digitaliseringstakten.

– Anskaffelsespraksisen vår var ikke god nok, det må vi bare erkjenne og beklage, sier Vestli og legger til at direktoratet nå har bedret rutinene.

Direktøren beklager videre at kostnadsrammene i enkelte kontrakter er oversteget. Når det gjelder legemiddellisten, er han helt enig med Riksrevisjonen i at dette er noe både pasienter og helsepersonell trenger, og at dette har vært prioritet. Samtidig understreker Vestli at dette er krevende.

– Mange journalsystemer i helse- og omsorgssektoren må tilpasses, og helsetjenesten må tilpasse enkelte arbeidsprosesser slik at de kan oppdatere og benytte legemiddellisten, sier han.

Høie: Alvorlig

Helseminister Bent Høie (H) mener det er alvorlig når Riksrevisjonen finner brudd på anskaffelsesregelverket og mangelfulle rutiner for konsulentbruk, og han vil følge dette opp.

Høie sier at han vil stille krav til direktoratet om å følge opp rapporten. Videre imøtegår han Riksrevisjonens konklusjon om at utredningen av journalprosjektet for tidlig snevret inn løsningsalternativer.

– Da vil jeg minne om at konseptvalget er vurdert to ganger av ekstern kvalitetssikrer som opprettholdt anbefalingen om det valgte konseptet. Jeg er uenig med Riksrevisjonen i at departementet ikke har ivaretatt sitt ansvar for oppfølging, kvalitetssikring og rapportering av arbeidet med Én innbygger – én journal på en god måte, sier han.

Høie utdyper at departementets rapportering til Stortinget har gjenspeilet en utredning i flere faser, og at rapportene er blitt mer detaljert ved sentrale beslutninger.

Når det gjelder arbeidet med Pasientens legemiddelliste, er dette et prosjekt som har vist seg å være langt mer komplekst enn først antatt. Det har heller ikke vært godt nok organisert, erkjenner Høie.

Krass opposisjon

Helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet mener Riksrevisjonens rapport er knusende, men ikke overraskende.

– Dette har vært en åtte år lang konsulentfest, og et arbeid uten kontroll og styring. I andre enden sitter pasienter uten grunnleggende trygghet, og frustrerte ansatte uten nødvendig informasjon om pasientene, sier hun.

Hun får støtte fra SVs Nicholas Wilkinson og Senterpartiets Kjersti Toppe, som mener prosjektet er en skandale. Toppe mener også at Akson må skrotes, og at Direktoratet for e-helse bør vurderes nedlagt, mens Wilkinson mener helseminister Høie etterlater en enorm ryddejobb til en ny regjering.

Helsepolitisk talsperson Morten Stordalen i Frp sier at partiet forventer at regjeringen setter prosjektet på pause til Stortinget har behandlet rapporten.

Siden Felles kommunal journal (Akson) nå ledes av kommunal sektor, er helseminister Høie uenig i dette.

– Jeg ser det ikke som naturlig å stanse et kommunalt ledet prosjekt som har som mål å utarbeide et oppdatert beslutningsgrunnlag. Når det foreligger fra kommunene, og betingelsene fra Stortinget er oppfylt, tas det sikte på å legges fram en investeringsbeslutning for Stortinget, sier han.

(©NTB)

På forsiden nå