Breivik ville ikke ta ansvar for drapene 22. juli

Anders Behring Breivik startet klokken 12.48 forklaringen sin under behandlingen av hans begjæring om prøveløslatelse i Skien fengsel.

Terrordømte Anders Behring Breivik i den provisoriske rettssalen i Skien fengsel første dag av rettssaken der han krever seg prøveløslatt. Saken behandles av Telemark tingrett.  Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Saken oppdateres.

I det som startet som en intrikat forelesning for Telemark tingrett, sa en dresskledd Breivik (42) at han var radikalisert da han utførte terrorangrepene i 2011. Skylden for drapene la han på nynazistgruppa Blood and Honour.

– Jeg vil aldri utføre en militant aksjon igjen. Den personen jeg var for ti år siden, eksisterer ikke lenger, sa Breivik som valgte å stå under den flere timer lange forklaringen.

Breivik viste fra første stund av rettssaken inne i Telemark fengsel at han ti år etter terrorangrepene som rystet hele verden, ikke har gitt slipp på tankene om raseteori og hvit makt. På tross av anbefalingen fra sin egen forsvarer, advokat Øystein Storrvik, møtte han tilskuerne i den provisoriske rettssalen med nazisthilsen. Han poserte med plakater som ga uttrykk for den samme høyreekstreme ballasten som han målbar etter at 77 mennesker ble drept i Oslo og på Utøya.

LES OGSÅ: Utøya-overlevende Miriam skal følge ABB-rettssak: - Kan naturlig nok bli en belastning

– Krigsforbryter

I en personlig rettet forklaring til dommer Dag Bjørvik tilbød 42-åringen, som nå har sittet ti år isolert i fengsel, flere alternative løsninger på hvordan han kunne slippe ut av fengsel.

– Jeg er en krigsforbryter. Jeg tenker at det er umulig for meg å leve andre steder i Norge enn på Svalbard. Selv der er det problematisk, sa Breivik.

Tidligere hadde han tilbudt seg å bli fratatt det norske statsborgerskapet, bli utvist fra Norge eller bli satt i husarrest.

Han satte imidlertid en forutsetning at det var domstolen og påtalemyndigheten som måtte gi ham ordre om å oppgi sin politiske ambisjon. Dette er ifølge Breivik den eneste måten han kan bli løst fra sin tilknytning til den høyreekstreme gruppa han sier han tilhører.

– Kulturkrig

Da aktor Hulda Karlsdottir refererte begrunnelsen for at Breivik soner en forvaringsstraff, og leste opp skadene og dødsårsakene til hvert enkelt offer for terroren, kom det ingen annen synlig reaksjon enn at han forsøkte å irettesette statsadvokaten for å utelate opplysninger for dommeren.

Breivik brukte store deler av sin forklaring på å gå igjennom sitt verdenssyn og begreper som kulturkrig, historiske linjer som strekker seg flere tusen år tilbake i tid og hvit makt-bevegelsen. Han understreket at han uansett vil bruke resten av livet på å arbeide for sitt syn, selv om han tar avstand fra vold.

Da Karlsdottir spurte Breivik om hvem som ga ham ordre om å utføre massedrapene, forklarte han at han var blitt radikalisert av etterkommere etter tyske SS-soldater som etter andre verdenskrig har etablert et desentralisert militant terrornettverk.

Nok en gang er gymsalen i Skien fengsel bygget om til rettslokale. Der skal Telemark tingrett behandle Anders Behring Breiviks begjæring om prøveløslatelse fra terrordommen etter 22. juli-angrepene.  Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Det var ikke jeg

Breivik sa at det han forklarte etter angrepet om at han var en ridder i Knights Templar, var et dekke for å forsvare nynazistgruppa Blood and Honour.

– Jeg fikk en ordre fra kollektivet om å reetablere Det tredje riket, det var ingen enkeltperson, sa Breivik, som sa at han ikke lenger hadde kontroll over seg selv da han utførte terrorhandlingene 22. juli.

– Angrer du, spurte aktor Breivik

– Jeg gjennomførte ikke 22. juli. Det var ikke jeg. Jeg var soldat og radikalisert. Det er Blood and Honour som bærer det fulle ansvaret, svarte Breivik.

Han sier han fremdeles er medlem.

– Blood and Honour vet ikke at jeg er medlem. De fikk vite det i dag. På grunn av dere som har holdt med isolert i ti år. Det er ikke min skyld, sa Breivik mot slutten av aktors utspørring.

Domstolen skal bruke tre dager til hovedforhandlingen.

LES OGSÅ: Miriam Einangshaug var en av flere som fortalte sin historie i Ukeadressa i juli 2021: Ti år har gått siden Utøya

På forsiden nå