«Bunn ærlig: 10 000 flyktninger er en stor utfordring»

Ap-ordfører Ståle Vaag innrømmer at 10 000 nye syriske kvoteflyktninger blir en stor utfordring for kommunene.

Ap-ordfører i Hemne, Ståle Vaag  

Saken oppdateres.

I går jublet Hemne-ordføreren sammen med flere hundre partikolleger da partileder Jonas Gahr Støre i sin landsmøtetale sa at Norge bør ta imot 10 000 nye syriske flyktninger de neste to årene.

Men ifølge tall fra IMDI, sliter de midtnorske kommunene allerede med å ta imot flyktningene som venter på bosetting.

Innfrir ikke

Tall fra 2014 viser at halvparten av Aps ordførere i Sør-Trøndelag ikke klarte å ta imot antallet flyktninger de ble anmodet om: Hemne, Hitra, Malvik, Midtre-Gauldal, Røros og Åfjord.

Hemne kommune ble bedt om å bosette ti flyktninger, men klarte ikke å ta imot mer enn halvparten.

- Jeg skal være bunn ærlig: Dette er en stor utfordring. Vi klarer ikke å innfri dagens anmodning, og i møter med IMDI blir vi sterkt oppfordret om å ta imot flere. Vi har en vei å gå, men vi skal brette opp ermene og gjøre alt vi kan, sier ordfører Ståle Vaag, som i vinter nesten ble vertskap for mulla Krekar.

Kommunene i de tre fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, er bedt om å bosette 1815 flyktninger i år, men det er gjort vedtak om bare 1127.

- Dette er veldig alvorlig fordi vi på landsbasis har så mange som 5000 som nå venter på å begynne livet sitt i en norsk kommune. At vi ikke har nok plasser, betyr lang ventetid for den enkelte flyktning, sa regiondirektør Marit Elin Eide i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i Midt-Norge til Adresseavisen i mars. Gjennomsnittlig ventetid på landsbasis for å bosette flyktninger, er nå på 8,8 måneder.

- Må se menneskene

Ståle Vaag viser likevel til at Hemne har lange tradisjoner med å ta imot flyktninger.

- Da krigen raste på Balkan på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, kom flere flyktninger til oss. Blant andre Ardian Gashi – som senere ble fotballstjerne. Nå er vi oppe i en tilsvarende situasjon, som er helt akutt. Over ti millioner mennesker er på flukt, det er en humanitær katastrofe av dimensjoner. Vi må derfor evne å se bak tallene, vi må se hvert enkelt av de 10 000 flyktningene, hver eneste skjebne, understreker Vaag.

- Det sitter allerede om lag 5000 flyktninger i mottak og venter på bosetting. Er det forsvarlig å ta imot 10 000 nye?

- Det er vanskelig å sette den ene gruppen opp mot den andre. Situasjonen i Syria er så prekær at Norge må ta ansvar.

- Men det sitter kanskje en del ordførere, også fra Ap, og frykter at de ikke klarer å ta imot alle sammen?

- Ja, det er bare å være ærlig på det. Uavhengig av partitilhørighet, er det nok mange ordførere som ser at dette blir en stor utfordring, innrømmer Vaag.

- Har sin pris

Han mener det vil være helt nødvendig at det følger med gode økonomiske støtteordninger.

- Det må følge med penger dersom vi skal greie dette. Inntektstilskuddet fra Husbanken må økes, slik at det blir lettere for kommunene å bosette dem. Dette vil ha sin pris, det er det ingen tvil om, erkjenner Hemne-ordføreren.

Frp-topp Sivert Bjørnstad fra Sør-Trøndelag er svært kritisk til at Norge skal ta imot 10 000 kvoteflyktninger fra Syria.

- Kvoteflyktningene skal bosettes i kommunene med en gang. Det betyr at de mange tusen som allerede sitter og venter på mottak, må vente i enda flere år. Da blir det spesielt at vi skal ta inn dobbelt så mange som allerede venter i dag. Tallene fra IMDI viser at også Ap-ordførerne sliter med dette, sier stortingsrepresentanten.

Tror ikke på dugnaden

Han mener det er langt viktigere å sørge for en god integrering av flyktningene som allerede har kommet til landet.

- Jo lenger de sitter på mottakene, jo vanskeligere blir det å lykkes med integreringen. Når Ap-ordførerne allerede i dag synes det er lite attraktivt, er det vel ikke sannsynlig at dugnaden Jonas ber om plutselig skal finne sted.

- Men må ikke Norge ta et større ansvar i denne humanitære katastrofen?

- Vi tar imot over 2000 syriske flyktninger i dag. Da Ap satt i regjering løftet de ikke en finger. Vi må heller sørge for at de vi tra imot får en god integrering, og vi må hjelpe dem i nærområdene, mener Bjørnstad.

På forsiden nå