De to astronomiske fenomenene inntraff samtidig natt til mandag, i det som kalles en supermåneformørkelse.

- Vi må tilbake til 1964 for å finne noe lignende her til lands, og neste gang er nok svært lenge til. Dette blir temmelig unikt og verdt å få med seg, sa astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard til NTB i forkant av formørkelsen.

I Midt-Norge var forholdene ikke så  bra som astronomi-entusiastene hadde håpet. Månen var dekket av skyer. På Trondheim Astronomiske Selskaps Facebook-side, var aktiviteten moderat.

Blant de som  hadde forventning til «supermånen» og måneformørkelsen var James Yeoman på Tiller.

- Det begynte som en ring rundt månen, veldig flott.  Da var kanskje 45 prosent av månen dekket, men så kom skylaget. Jeg så ut av vinduet en 50 minutters tid, men det var ikke mye å hente, sier Yeoman, som  hadde bedre utbytte av å følge overføring på NRK fra lenger sør i landet.

Supermåne kaller vi det når det er fullmåne samtidig som månen er så nær jorden som den kommer, noe som gjør at den ser ekstra stor ut. Denne gangen skjedde det altså samtidig som det var total måneformørkelse, det vil si at jorden lå mellom solen og månen og skygget for lyset.

Månen blir riktignok ikke helt mørk. Noe av lyset bøyes rundt jorden og treffer månens overflate, som farges og blir alt fra grå og brunaktig, til oransje eller dyp rød. På grunn av dette kalles en total måneformørkelse også «blodmåne».