Siden 16-årsalderen har studenten Hans Marius Martinsen regelmessig overført en liten sum til sparekontoen. Nå står det over 100 000 kroner der - også etter at han i fjor kjøpte seg leilighet for 1,5 millioner kroner og la 10 prosent egenkapital på bordet, skriver Aftenposten.no.

- Jeg gikk på en smell da jeg flyttet på hybel som 15-åring. Etter tre-fire måneder hadde jeg ikke penger til mat engang og måtte dra krypende tilbake til foreldrene mine. Da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle sette meg i den situasjonen igjen, forteller 21-åringen fra Averøy på Nordmøre.

56 500 kr. i snitt

Han er ikke unik. Tall som kreditthåndteringsselskapet Intrum Justitia har innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at ungdom i alderen 17-24 år i gjennomsnitt hadde 56. 800 kroner i banken ved inngangen til 2012. Det er nesten dobbelt så mye som denne gruppen, i gjennomsnitt, hadde på konto for ti år siden.

En av tre unge voksne i alderen 17 til 24 år har mer enn 50 000 i banken. For ti år siden var det en av syv. Økningen i gjennomsnittlig bankinnskudd - og økningen i andelen med mer enn 50 000 - er større enn i eldre aldersgrupper.

- En av årsakene er nok at boligsparing for ungdom (BSU) ble innført i 1992. Dette er en svært gunstig ordning som mange har benyttet seg av, sier seniorrådgiver Jan W. Græsvik hos Intrum Justitia.

Kjønnsforskjeller

Men det er et paradoks i tallene. Mens undersøkelser tidligere har vist at flere gutter enn jenter i denne alderen får betalingsproblemer, er forholdet motsatt når det gjelder sparing og bankinnskudd.

Omtrent like stor andel av guttene og jentene har fra 0 til 100 000 på konto. Men når det gjelder større beløp, begynner kjønnsforskjellene å bli tydelige.

Det er for eksempel vel 2700 gutter mellom 17 og 24 år som har over en halv million i banken, men det er bare vel 1700 jenter som kan vise til det samme.

- Noe av forklaringen kan være at guttene starter yrkeskarrièren tidligere, men det kan ikke være den eneste grunnen. Endel av disse pengene må komme fra et sted, men jeg kan vanskelig forestille meg at guttene arver mer enn jentene.

- Men disse forskjellene er vanskelig å forklare. Det blir bare spekulasjoner, sier forsker Ragnhild Brusdal hos Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Hans Marius Martinsen har sin helt personlige oppfatning om hva som er årsaken: Han tror jentene sparer til klær, reiser og andre ting - og bruker pengene når de har spart nok.

Flere gutter sparer for å spare og får nærmest et «kick» av å se kontoen vokse.

- Det kan nærmest gå litt sport i det. Jeg tror det er noe av forklaringen på forskjellene, sier han.

Mange med tom konto

Men selv om de fleste er flinke til å spare, er det også en god del som ikke har penger i banken. Kompisen til Hans Marius Martinsen, 24 år gamle Michael Brautaset fra Skodje utenfor Ålesund, er en av vel 14 000 personer mellom 17 og 24 år som ikke har en krone på sparekonto. Han forklarer det med en impulsiv livsstil.

- Jeg kan plutselig kaste meg på et Syden-fly eller ta en tur ut på byen sammen med venner. Og jeg spiser nok litt for ofte i kantinen på skolen. Det er den fellen jeg går i, og konsekvensen er at kontoen ofte havner i minus, forteller høyskolestudenten.

Inkassovarsler

En annen forklaring, innrømmer han, er at gammel vane er vond å vende. Brautaset har permisjon fra jobben i Rolls-Royce Marine for å utdanne seg til ingeniør.

I stedet for å få utbetalt rundt 20.000 kroner i måneden må han klare seg med knapt 7000 kroner. Det blir tøft, når han også skal betjene et billån og en kredittkortgjeld på tilsammen rundt 100.000 kroner.

- Jeg har fått mange inkassovarsler, men bortsett fra én gang har jeg klart å ordne opp før det har gått til inkasso. Jeg er flink til å ta kontakt med kreditorene hvis jeg skylder penger, sier Brautaset.

Vil kopiere kompisen

Studentene mener det er blitt altfor lett å pådra seg gjeld, og viser til stadige tilbud i posten om kredittkort. Men nå har Michael Brautaset satt seg et hårete mål: Han skal jobbe hele sommeren for å komme i null - og så være der til han er tilbake i jobb om ett år.

Han håper på litt drahjelp fra kompisen Hans Marius.

- Han gir ærlige tilbakemeldinger når jeg lar meg friste til å være med på ting som koster.

Bankkontoene avslører klasseskille

Økonomien til unge menn og kvinner spriker. Mens pengene yngler hos noen, vokser bunken av inkassokrav hos andre.

- Tallene avdekker et klasseskille, mener seniorrådgiver Jan W. Græsvik i kreditthåndteringsselskapet Intrum Justitia.

Selskapet beskriver det som et paradoks at sparingen øker blant personer i slutten av tenårene og i begynnelsen av 20-årene - samtidig som betalingsmisligholdet blant unge voksne, og spesielt yngre menn, også har økt.

Inkassogjeld på én milliard kroner

Tall fra kredittopplysningsselskapet AAA Soliditet viser at norske ungdommer i alderen 18-26 år - totalt 28 900 personer -  har en samlet forfalt inkassogjeld på over én milliard kroner.

Etter Græsviks mening er det derfor fortsatt en lang vei å gå for å få privatøkonomien til alle ungdommer over på plussiden.

- Når det finnes nærmere 30.000 unge personer under 26 år med betalingsanmerkning, er det åpenbart at mange vet for lite om hvordan de skal styre sin egen økonomi.

- Vi mener disse høye tallene er et kraftig signal om at personlig økonomi bør inn på læreplanen i skolen. Slik undervisning bør være praktisk rettet, slik at ungdommen blant annet lærer seg å sette opp og bruke månedsbudsjett, sier Græsvik.