Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterte onsdag omfattende grep for å tette hullene i statsbudsjettet for neste år. Kostnader til strømstøtte og forsvar og stadig økende utgifter til folketrygden gjør det nødvendig å skaffe nye inntekter, var budskapet.

Dermed la de fram forslag som vil øke statens inntekter med anslagsvis 33 milliarder kroner årlig. Inntektene skal hentes fra næringer som tjener penger på norske naturressurser.

Men særlig forslaget om en grunnrenteskatt på oppdrett skaper bølger. Skatten vil gi opptil 3,8 milliarder mer i inntekter til stat og kommuner. Et bunnfradrag skal sikre at det bare er de aller største og rikeste selskapene som må betale det meste av skatten, nærmere bestemt de fem største selskapene. Inntektene skal deles likt mellom staten og kommunesektoren, understreker regjeringen.

Støre er forberedt på kritikk, men er klar til å forsvare forslaget:

– Jeg mener det er nødvendig og historisk riktig å gjøre det, sier han.

Børsras og raseri

Oppdrettsnæringen raste både i egne uttalelser og på børsen etter nyheten, som ble lagt fram før aksjehandelen startet.

– Det finnes ingen andre land i verden som har en slik skattlegging. Resultatet vil bli utfasing av investeringer fra Norge til andre land. Vi gir fra oss ledertrøya, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til Nettavisen.

Støre mener imidlertid at næringen «har rygg til å betale litt mer skatt enn i dag.

På spørsmål om han er trygg på at forslaget ikke setter arbeidsplasser i fare, svarer han:

– Jeg mener dette er gjennomtenkt på en måte som bedriftene skal kunne bære.

Tror på bred støtte

Senterpartiet har tidligere vært imot en statlig grunnrenteskatt for havbruksnæringen, men Vedum mener forslaget han nå har lagt fram er riktig.

– Det vil alltid være ting man justerer på. Men grunnprinsippet om at de fem største skal bidra mer og at lokalsamfunn skal sitte igjen med mer tror jeg kommer til å få bred støtte, sier finansministeren til NTB.

Han vil ikke svare på om forslaget om å innføre en lakseskatt kom fra ham.

– Dette er regjeringens forslag, sier han.

Men han understreker at ordningen med et bunnfradrag, som gjør at kun de største selskapene må betale grunnrenteskatt, var viktig for å kunne gå inn for en lakseskatt. Han er også opptatt av at kommunene som legger til rette for oppdrett skal få større inntekter.

– Supert!

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe utredet havbruksskatt på oppdrag fra den forrige regjeringen og foreslo en grunnrenteskatt uten bunnfradraget som nå ligger på bordet. Hun gir tommel opp, selv om dette grepet halverer skatteinntektene.

– Dette ser supert ut! Det er i stor grad det forslaget vi kom med, så jeg synes det inneholder alle elementene det bør, det har også denne fordelingsnøkkelen slik at inntektene fordeles mellom stat og kommune, veldig viktig, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe til Dagens Næringsliv.

Forslaget sendes nå på høring, men er foreslått å ha virkning fra 1. januar neste år.

Øker skatten på kraft

Også vindkraft skal betale grunnrenteskatt fra neste år, foreslår regjeringen. Det er altså en skatt på den ekstra fortjenesten et selskap får fordi den drar fordel av fellesskapets naturressurser.

I dag må både vannkraftprodusenter og olje- gassnæringen betale en slik skatt, og Støre mener forslaget om at også havbruk og vindkraft skal bidra med slik skatt, vil tette et hull i skattesystemet.

I tillegg vil regjeringen øke grunnrenteskatten på vannkraft og innføre et nytt såkalt høyprisbidrag på vann- og vindkraft. Den skal slå inn når strømprisen er på over 70 øre kilowattime. Regjeringen mener dette, sammen med en endring i grunnrenteskatten, vil oppmuntre kraftselskapene til å tilby gunstige fastprisavtaler til næringslivet.

– Rammer fornybarsatsing

Men Energi Norge, som organiserer kraftselskaper, er misfornøyd.

– Vi mener det er feil å ta inn penger som ellers ville blitt brukt til å bygge mer fornybar energi. Fornybarnæringen er allerede blant landets mest beskattede næringer, og så å si alle inntekter går enten til å bygge mer kraft eller til å betale utbytte til offentlige eiere, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

NHO mener det er dramatisk med så store skatteendringer.

– Det norske bedrifter trenger nå, er forutsigbarhet, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

SV fornøyd

På Stortinget er reaksjonene mer positive, ikke minst fra regjeringens foretrukne budsjettpartner SV.

– Dette er positivt og nye takter fra regjeringen. SV har lenge kjempet for at verdier skapt av fellesskapets ressurser skal komme folket til gode, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til NTB.

Også Rødt, MDG og Venstre er positive. Fremskrittspartiet er på sin side kritisk særlig til forslaget om ny skatt på havbruksnæringen.

– De er i sterk konkurranse med aktører i land med lavere kostnader enn Norge på en rekke områder, og da må vi tilby de driftige folkene i havbruksnæringen konkurransedyktige rammevilkår, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

Høyre er bekymret for omfanget av de varslede endringene.

– De kommer på toppen av allerede kraftige skatteskjerpelser i statsbudsjett for i år. I neste uke legges neste års statsbudsjett fram, og vi frykter at dagens nyheter bare er starten, og at skattene skal videre opp for folk og bedrifter, sier finanspolitisk talsperson Tina Bru.