Bare 4,2 prosent av totalt 58 093 listekandidater har innvandrerbakgrunn, en økning på 0,7 prosent fra 2011, ifølge Statistisk sentralbyrås definisjoner og tall.

Bare 70 av totalt 2 988 førstekandidater har innvandringsbakgrunn.

- Det er sjokkerende. Vi har en svær jobb å gjøre, alle partiene, sier Aisha Naz Bhatti til NTB.

Hun er statsviter, oppvokst og bosatt øst i Oslo og Senterpartiets listetopp i byen.

SV er klart best med 21 listetopper med innvandringsbakgrunn, mens Miljøpartiet De Grønne (MDG) har 14.

Arbeiderpartiet har to, Høyre seks og Fremskrittspartiet tre førstekandidater med denne bakgrunnen.

Vil være inspirasjon

Bhatti tror det tyngende ansvaret skremmer mange nordmenn med innvandrerbakgrunn fra å engasjere seg politisk. Mange eldre er mer opptatt av det som foregår i deres opprinnelige hjemland, mens mange yngre føler apati og ikke tror det spiller noen rolle hva de mener, fremholder Sp-representanten.

- Men alle har den samme muligheten til å engasjere seg politisk, uansett bakgrunn, sier Bhatti.

Hun tror det er viktig med rollemodeller som Aps Hadia Tajik og Venstres Abid Raja for å få flere med innvandringsbakgrunn til å engasjere seg.

- Jeg håper også at jeg kan være en inspirasjon for andre med minoritetsbakgrunn.

Fortsatt få kvinner

Bhatti er også representant for en annen minoritet i valglistene, nemlig kvinner.

Kvinneandelen er på 43 prosent blant alle listekandidatene. Men hvis man ser på partienes listetopper, er andelen nede i 31 prosent.

Frp og Høyre kommer dårligst ut med en kvinneandel blant listetoppene på henholdsvis 20 og 27 prosent. Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt kan alle skilte med en kvinneandel blant listetoppene på over 40 prosent.

Ifølge Aftenposten er kvinneandelen på valglistene i 100 av landets kommuner under 40 prosent. Bare ti kommuner har flere kvinner enn menn på listene.

- Prioriterer ned

KrFs Torhild Bransdal er trolig Norges lengstsittende, kvinnelige ordfører med sine 16 år ved makten i Vennesla. Hun synes det er vrient å gi et klart svar på hvorfor kvinnene fortsatt er i mindretall, men prøver likevel.

- Jeg er ikke sikker på at kvinnene er like sultne som mennene, sier Bransdal til NTB.

- Kvinnene vil gjerne gjøre alt de engasjerer seg i, godt. Hvis de er i tvil om hvorvidt de kan få det til, ser vi dessverre at politikken og det å ta lederansvar i samfunnet blir prioritert vekk. Det er litt beklagelig, sier ordføreren, som også har hatt kvinnelig varaordfører siden 1999.

I KrF er færre enn én tredel av listetoppene kvinner.

Totalt har kvinneandelen på valglistene økt med 1 prosentpoeng sammenlignet med forrige lokalvalg i 2011.

Ung og grønn

Lokalpolitikk er dessuten en syssel for godt voksne mennesker, viser en gjennomgang av partilister og listetopper. 52 prosent av alle kandidatene er over 50 år.

Blant listetoppene rapporterer Høyre, Ap, Sp og SV alle om en gjennomsnittsalder på omtrent 51 år.

Hos Venstre er tallet 49, mens Rødt på 47 og Miljøpartiet De Grønne med en snittalder på 44 år, er best til å trekke til seg unge aktivister i lokalpolitikken.

De Grønne har også det høyeste antallet listekandidater under 30 år, mens KrF og SV har høyest andel over 60 år.