Regjeringen vil heller bruke pengene på mottak av flyktninger i Norge.
Sverige og Danmark har tradisjonelt ligget høyt, ved å la omtrent én av fem bistandskroner gå til arbeid innenlands. Med den foreslåtte endringen vil Norge ligge helt i verdenstoppen.
Det er ikke populært hos KrF-leder Knut Arild Hareide.
– Vi kan godt være i verdenstoppen når det gjelder å bruke mest bistandspenger innenlands. Men det er fullstendig uakseptabelt å hente 4,2 milliarder kroner til dette fra internasjonal bistand. Det er å la fattige betale, sier Hareide.
Han anklager Regjeringen for å fordele byrden ujevnt.
– Regjeringens største innsparing er å ta fra verdens fattige og mennesker på flukt. Dette gjør at forhandlingene om statsbudsjettet kommer til å bli meget krevende, sier Hareide.
Også i Venstre ble forslaget omtalt som «uansvarlig» av nestleder Terje Breivik i går.
Betaler asylregning med bistandspenger
Venter «trasige uker»
Frps asylgeneral i Stortinget, nestleder Per Sandberg, sier han forstår KrFs reaksjoner.
– Aggresjonsnivået fra KrF er som forventet. Men vi er fortsatt det landet i verden som bruker mest på bistand. Det får KrF tenke på.
Nå venter han «trasige uker» fremover».
– Det blir tøffe tak, uten tvil. Men det blir tøft for oss også. Vi hører det Hareide sier, det blir en gedigen utfordring å få dette til. Alle må bidra til dugnaden, også KrF, sier Sandberg.
LES OGSÅ: Jensen skal gjennomgå asylsøkerkostnader
Uenighet om bredt forlik
Representanter fra Stortingspartiene møtes mandag for å diskutere de lengre linjene i innvandringspolitikken.
Men der Høyres parlamentariske leder Trond Helleland snakker varmt om et bredt samarbeid, sier Sandberg at det er helt unødvendig å få med seg alle stortingspartiene.
– Frp har lite å hente på et bredt forlik. Det er ingen grunn til blande inn de rødgrønne i dette. Vi bør heller sette oss ned med våre faste samarbeidspartnere Venstre og KrF, sier Sandberg.
Parlamentarisk leder i Høyre, Trond Helleland, sier han har troen på at flere partier enn de fire borgerlige kan gå sammen om en ny innvandringspolitikk.
– Jeg tror det er en vilje til å finne løsninger. Det er en spesiell situasjon, sier Helleland til Aftenposten.
– Er ønsket om et bredt forlik noe begge regjeringspartiene stiller seg bak?
– Ja, det gjelder oss begge, sier Helleland.