– Det er en budsjettvinner, slår klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) fast, uten at det er noen særlig begeistring å spore.
Han snakker om de 6,4 milliarder kronene regjeringen bruker på støtte til kraftkrevende industri, 1,7 milliarder kroner mer enn i fjor.
Ordningen det er snakk om, skal kompensere industrien for økte strømpriser som følge av at prisene på klimakvoter stadig øker. Hensikten er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen i Norge og Europa og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje.
Støtteordningen gir ingen kutt i klimautslipp, og den gjør det heller ikke lønnsomt for bedriftene å kutte strømforbruket, snarere tvert imot. Og den er altså svært kostbar.
– EU anbefaler at inntil 25 prosent av CO2-inntektene kan brukes til kompensasjon. Norge har 200 prosent kompensasjon. Vi gir dobbelt så mye som vi får inn, vi er det rauseste landet i verden. Det er en overføring til dels til bedrifter som ikke har de utgiftene, sier han.
76 milliarder kroner
Dersom ingenting gjøres, kommer regningen opp i nærmere 9 milliarder kroner i året – totalt 76 milliarder kroner for perioden fra 2021 til 2030, ifølge beregninger fra Klima- og miljødepartementet.
– De er helt ekstreme, sier Barth Eide om summene.
– Den ordningen er moden for omlegging, konkluderer han og lover dialog med næringslivet slik at saken kan landes i «god tid før neste budsjett».
For å dempe kostnadene innførte regjeringen et gulv som i år ble hevet til 375 kroner per kvote i budsjettforslaget for neste år. Dermed sparer staten 2,4 milliarder kroner i året. Men økningen kom overraskende på, ifølge NHO, som nok en gang kritiserer regjeringen for å være uforutsigbar.
– Vi opplevde at meldingen i fjor var en økning i gulvet til 200 kroner, mot at man skulle ha en god dialog med næringen for å finne en ordning som er langsiktig og forutsigbar. Så skjer det ingen dialog, og så kommer det en økning i år, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Løsning på overtid
Barth Eide er alt på overtid med å finne fram til en ny ordning. Stortinget ba nemlig regjeringen legge fram saken i forbindelse med årets budsjett, altså på fredag. Det skjedde ikke.
– Det har vært et veldig krevende år med veldig mange andre ting, blant annet strømstøtteordninger, sier han.
Stortinget vil ha en ordning som forplikter industrien på utslippskutt og energieffektivisering, ifølge vedtaket fra i fjor høst.
Venstres Sveinung Rotevatn syns det er synd det ikke kommer noe forslag til endringer nå.
– CO2-kompensasjonsordningen er en kjempestor subsidie til industrien. Det er mange, mange milliarder kroner. Det ville vært fornuftig å stille krav om utslippskutt og enøkinvesteringer for å få tilgang til de pengene. Det gjør en ikke per i dag. Alle får. Det har Stortinget sagt at en vil ha, sier han til NTB.