– Det har vært beintøft å bli framstilt som en av de verste politimennene i historien. Ingen ting kommer til å bli som før, uansett utfall, sa Jensen.
– Den indre, mentale kampen for å stille i retten har også vært beintøff. Men jeg har veldig god samvittighet overfor dem jeg har møtt som politimann gjennom 36 år i politiet.
– Det som er synd, er at dette har fått en helt annen betydning gjennom denne saken, sa han.
– Ikke A4
– Jeg har faktisk integritet, og kan stå imot fristelser og trusler. Men det største problemet for meg er at jeg kan bli for dedikert, understreket Jensen.
I retten beskrev han seg selv som en friluftsmann, glad i både å gå i fjellet og drive med dykking.
– Jeg har levd på en litt annen måte en A4-politifolkene man vanligvis møter her i retten. Det har også gjort noe med «security»-systemet i hodet mitt, sa Jensen som blant annet bor på hemmelig adresse.
Ikke noe vondt om Cappelen
Trass i at Cappelen er den som har snakket Jensen inn i saken, bærer han ikke nag, framholder han.
– Slik jeg ser det, gjelder denne saken mye mer enn mitt forhold til Cappelen. Jeg har ingenting vondt å si om Cappelen. Men det som skjer, er ikke helt fair, sa Jensen.
Selv satt Cappelen med hånden for munnen og stirret framfor seg under deler av Jensens forklaring.
Jensen vil redegjøre for forholdet til sin tidligere informant i en egen bolk, sa han i retten.
Vist tillit
I 1983-85 jobbet Jensen i uropatruljen. Men etter at han kritiserte avdelingen, ble han i stedet tilbudt jobb som etterforsker i politiets narkotikaavdeling. I 1986 ble han anmodet av daværende politisjef Truls Fyhn om å være med i en seksjon som skulle jobbe med informanter, fortalte han i retten.
– Jeg ble gitt veldig tillit og føler at jeg har tatt vare på den tilliten. Dette var i den tiden da det var ålreit å være annerledes, sa Jensen.
Arbeidet dannet grunnlaget for systematisk informantbehandling i Oslo og etter hvert i resten av landet. Jensen var selv med på å utarbeide informantinstruksen som kom i 2003, fortalte han.
– Det var vanskelig å skille jobb og privatliv i denne perioden. Vi drev med breddeetterretning og bygde nettverk. Vi hadde ikke datasystemer, men ringpermer der mer eller mindre kryptiske meldinger ble skrevet ned, sa Jensen.