Ordningen ble innført fra og med skoleåret 2003-2004 under Bondevik II-regjeringen. Grunnstipendets sentrale vilkår har ikke blitt endret siden da. Politikerne har fulgt opp ved at det hvert år blir rapportert til Stortinget om antall elever som har mottatt grunnstipend, og hvilket beløp elevene har fått.
Nesten alle elever i videregående søker om grunnstipend, og 40 prosent får det innvilget. Lånekassen sjekker om elevene har rett til stipendet. Men flere enn de som har krav på det kan ha fått grunnstipend, noe som ligger til grunn for Halvorsens gjennomgang.
– Grunnstipendet er et av virkemidlene vi har for å legge til rette for at alle kan ta videregående opplæring, uavhengig av økonomiske forhold. En andel mottakere på omtrent 40 prosent virker for høyt, og det er nettopp derfor departementet har satt i gang arbeidet med å se nærmere på ordningen, sier hun.
Samtidig mener hun at ordningen er svært viktig for mange elever, og at større endringer derfor ikke bør gjøres uten at man første studerer konsekvensene.
– Evalueringen er ventet om ikke lenge, opplyser Kunnskapsdepartementet. (©NTB)