10,2 kg brød og 12,1 kg frukt og grønnsaker er blant det hver eneste nordmann kaster i året. Totalt utgjør det 255.000 tonn spiselig mat i året.

Regner vi om til bananer og slangeagurk, utgjør det 250 millioner stykker rett i søpla hvert år.

I tillegg kommer maten som kastes på veien fra jord til bord, i landbruket, industrien, butikken og i storhusholdningen.

- Målet er å redusere kastingen av mat med 25 prosent innen 2015. Matsvinn er når vi kaster mat vi egentlig kunne ha spist, sier forsker Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning til Aftenposten.no.

Kast litt mindre

Under en heldagskonferanse i ForMat-prosjektet i dag presenterer han nye trender for hvordan forbrukerne forholder seg til innholdet i kjøleskapet – og det er en viss optimisme å spore:

- Tallene indikerer en viss økt oppmerksomhet siste år hos forbrukerne når det gjelder kasting av mat, sier Hanssen.

Han er faglig ansvarlig for prosjektet «Forebygging av matsvinn», ForMat.

Hanssen viser til en årlig spørreundersøkelse der 1000 personer er spurt om hva de kaster. Da viser tallene fra årets undersøkelse en liten nedgang sammenlignet med tallene i tilsvarende undersøkelse som ble utført i 2010

14 prosent flere sier at de har redusert egen matkasting i 2013 sammenlignet med 2009. Den eneste gruppen der flere oppgir å ha kastet mer i 2013 enn i 2009, er ferske fiskeprodukter.

Likevel har vi langt igjen for å nå målet.

Tilbud øker kasting

I Storbritannia har Tesco nå sluttet med "2 for 1"-tilbud på grunn av matsvinn. En undersøkelse viste nemlig at den ekstra salaten kundene fikk på kjøpet, ble kastet rett i bøtten.

Dette var ekstremtilfellet. Men oppsummert viste det seg at en tredjedel av all maten som ble satt på Tesco-kundenes middagsbord, ble kastet. Halvparten av dette, var det forbrukerne som kastet. Den andre halvparten ble kastet i før maten kom inn i butikkene. Tesco selv kastet kun 1 prosent av totalen.

Likevel ble konsekvensen at de kuttet ut "kjøp en – få en gratis"-kampanjene på mat som ikke har god holdbarhet.

Rema vurderer tilbudskutt

Norske dagligvarekjeder sier de ikke har tilsvarende tilbud på produkter som går så lett ut på dato.

- I Danmark har vi kuttet ut 3 for 2 tilbud. Det resulterte i at vi fikk en pris for å være ansvarlige, sier Rema-eier Ole Robert Reitan.

Han trekker frem at de i Norge lærer nordmenn til å lage riktigere porsjoner gjennom middag for 100-lappen og at det bidrar til mindre kasting av mat.

- Vi vurderer også å kutte ut 3 for 2-tilbudene våre i Norge. Vi innser at dette noen ganger får folk til å kjøpe mer enn de klarer å spise. Men da må vi klare å formilde at vi har gode tilbud uten disse kampanjene, sier Reitan.

Hverken Coop, NorgesGruppen eller Ica vurderer tilsvarende kutt i sine 3 for 2-tilbud.

Holdbart etter utløpsdato

NorgesGruppen har engasjert seg sterkt i Matsentralen i Oslo. Dit sender de mat som er fult spisbar, men som ikke kundene ønsker å kjøpe for eksempel fordi et nærmer seg utløpsdatoen.

- Vi har jobbet spesielt med folks forhold til utløpsdatoen og tror det gir resultater, sier Hanssen i Østfoldforskning.

Han trekker frem varegruppen egg, yoghurt og rømme som et eksempel. Det siste året har det vært mye snakk om at disse varene ikke er dårlige etter datoen som er stemplet på varen.

- Ikke akkurat rakettforskning

5 prosent færre oppgir at de kaster mat bare fordi den har gått ut på dato i årets undersøkelse enn i 2010. Halvparten av dem som var med i årets undersøkelse, sier at de er blitt mer bevisst problemet det siste året.

- Hvis alle bruker sansene sine og ser og lukter på maten før de kaster den i søppelen, er det ikke så vanskelig å nå målet om å kaste 25 prosent mindre mat. Dette er ikke akkurat rakettforskning, sier Hanssen.

Yngre er verst

Han mener folk flest må lære mer om hvordan mat oppbevares for å ta vare på maten.

- Riktig temperatur og lys gjør at maten holder seg bedre. Tidligere hadde vi en kjølig kjeller hvor mye av maten holdt seg godt i. I dag har vi frys, kjøleskap og en varm stue. Det sier seg selv at frisk frukt ikke holder lenge i over 20 grader, sier Hanssen og minner om at vi totalt kaster 60 000 tonn frisk frukt og grønnsaker i året.

Forskeren peker også på at det er de yngre det nå er viktig å nå frem til.

- Fortsatt kaster de på 60 år og oppover mindre enn de i aldersgruppen 26–39 år. Jeg skulle gjerne sett en holdningsendring hos de unge, sier Hanssen.

- Vi har skjerpet oss

Familien Strømme Sjøli har gått over til ukeshandel med handlelister for å slippe å kaste mat.

- 10 kilo? I året? Det var mye, sier Marie Strømme Sjøli mens hun kikker bort på fruktfatet på kjøkkenbenken.

Etter at hun og mannen etablerte seg og fikk barn, mener hun at de er blitt mer bevisst på hva de kjøper og hva de kaster enn før.

- Vi handler en gang i uken. Da planlegger vi neste ukes middager og skriver en skikkelig handleliste, sier Sjøli.

Da passer de på at når de bruker en halv brokkoli til en middag, passer de på å ha en middag i løpet av uken der de får brukt siste delen av brokkolien.

Mange bruker handleliste

Hun er ikke alene om å planlegge innkjøpene sine bedre. Ifølge undersøkelsen til Format er det 8 prosent flere som oppgir at de bruker handleliste nå enn i 2010. Totalt er det nesten 65 prosent som sier de bruker handlelister.

- Men jeg ser jo at vi ikke er noen fruktspisere her i huset. Der er nok ambisjonsnivået når vi er i butikken høyere enn vi klarer å gjennomføre, sier hun når vi snakker om de 12,5 kiloene fersk frukt og grønnsaker hver av oss kaster årlig.

Men restemat mener hun familien er god på.

- Alle restene tar mannen min. Han elsker resten av middagen til kvelds eller til lunsj neste dag. Så der har jeg god samvittighet, smiler hun.