– Det er fortsatt et stykke igjen før vi kan si at det ikke er tabu rundt dette. Selv om vi er kommet langt på likestilling, og det er mer fokus på integritetskrenkende kriminalitet, så må vi ikke gi opp kampen, det er fortsatt veldig mange igjen å hjelpe, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.

Fredag nedsatte hun et nytt voldtektsutvalg, som skal ledes av Ole Henrik Augestad. Han er kommuneoverlege i Sandefjord og har 18 års erfaring som medisinsk leder for overgrepsmottaket i Vestfold.

– Jeg ser hvordan voldtekt og annen seksuell vold påvirker de som utsettes for det. Det gir store helsemessige ettervirkninger og redusert livsaktivitet. Det er vanskelig å beskrive hvor invaderende seksuell vold kan være for den som utsettes for det, sier han til NTB.

Mørketall

Utvalgslederen beskriver voldtekt som et folkehelseproblem. Han minner om at det er store mørketall på området.

– Er det flere seksuelle overgrep nå enn før? Og er det andre aldersgrupper som er mer involvert nå enn før? Det vet vi ikke helt sikkert. Det er store mørketall, og det må vi hele tiden ha med oss, og tenke at det vi ser, er det helt åpenbare, sier Augestad.

Utvalget skal spesielt se på grupper som kan falle utenfor, som minoriteter og personer med funksjonshemninger. De skal prøve å finne tiltak og forebygging som favner om hele samfunnet.

– Også de som vi ikke kjenner helt til, og som vi kanskje ikke møter på overgrepsmottakene, sier han.

Prioritert område

Utvalget er en oppfølging av et stortingsforslag som SV fremmet, og som ble enstemmig vedtatt.

Mehl sier at voldtekt og seksuell vold er et prioritert område for regjeringen.

– Dette er et forferdelig viktig område. Voldtekt og seksuell vold har store virkninger, ikke bare for enkelte, men for samfunnet også. Det at vi har en fare for seksuell vold og voldtekt, påvirker jo også hvordan mange kvinner oppfører seg og hvilke valg de tar, sier hun.

Planlegger samtykkelov

Nylig fikk justisministeren rapport fra et utvalg som har gjennomgått hele kapittelet om seksuallovbrudd i straffeloven. Dette er nå ute på høring. Regjeringen har også varslet at de ønsker å legge fram en samtykkelov.

– Strafferetten kan ha forebyggende virkning i seg selv, ved å få en lov som sier tydelig at et nei er et nei, sier Mehl.

Men det nye utvalget som nå er satt ned, skal gå bredere inn i problemstillingen.

– For eksempel når det kommer til festrelaterte voldtekter, som er utbredt blant ungdommer, så tror jeg vi må gå inn i hvorfor det oppstår og se på hvordan vi kan nå ut til unge med mer informasjon om grensesetting. Men dette er altså opp til utvalget, sier justisministeren.

Møter overgriper på nett

Sist gang en regjering gjennomførte en gjennomgang av voldtekt, var med Voldtektsutvalget i 2008.

Siden den gang har det skjedd en del, understreker utvalgslederen, som har fulgt utviklingen tett gjennom jobben sin. Måten folk møter hverandre på har endret seg.

– Gammeldagse, fysiske sosiale treffpunkt er nå avløst med kontakt på nett. Da sosialiserer folk sammen og opplever at de kjenner hverandre, fordi de har kjent hverandre på nett. Og så møtes de fysisk, og det kan oppstå situasjoner. Det er ikke en uvanlig problemstilling som vi møter nå, med seksuelle overgrep.

Han minner folk om at vi allerede har et sterkt hjelpeapparat i Norge.

– Mange velger nok å løse dette på egen hånd, eller i sin egen lille sirkel. Og jeg tenker at kanskje ikke alle er helt er klar over hvor sterkt hjelpeapparatet tross alt er, og hva vi kan gjøre for å hjelpe, sier han.

Oppfordringen er klar:

– Er du utsatt for voldtekt, eller du kjenner noen, eller har omsorg for noen som er det, så er det å søke hjelp.