Almlid var styreleder i Helse Midt-Norge i seks år fra januar 2006 og fungerte under statsrådene fra Ap, Sylvia Brustad, Bjarne Håkon Hanssen og, Anne Grethe Strøm Erichsen.

I dag var Almlid innkalt for å fortelle om praksisen da han var styreleder - om han fikk styringssignal i strid med helseforetaksloven.

- Trampe på loven

Det tydeligste eksempelet var da daværende statssekretær Roger Ingebrigtsen i et møte i februar 2010 med Almlid og daværende adm. dir. Gunnar Bovim, gjorde det klart at sykehuset måtte ligge så nært Kristiansund at politiske myndigheter der godkjente det. Innholdet i møtet ble kjent den gang, og skapte sterke reaksjoner i Møre og Romsdal.

- Det var å trampe på loven. Det han ba om var i strid med de faglige rådene, det var kun lokaliseringspolitikk og sterkt press fra eget parti. Skulle det vært innenfor loven, måtte dette blitt sagt i et foretaksmøte. Det sagnomsuste nikket til Høie er som en liten fjær i forhold til det som har skjedd mange andre steder, sier Almlid i et intervju med Adresseavisen før høringen.

Den tidligere styrelederen opplevde også lovbrudd fra Bjarne Håkon Hanssen da Helse Midts egen prioritering ble forandret i et møte og ministeren ga beskjed om at ny barneavdeling i Ålesund skulle komme først i køen.

Senere gikk Helse Midt-styret inn for et nytt sykehus i Molde, men ble på nytt overprøvd av statsråden. Styret ble deretter kastet, med unntak av Almlid som allerede hadde meldt sin avgang.

- En godværslov

- Hva sier dette om foretaksloven slik den fungerer i dag?

- At det er en godværslov. Hvis alle aktører opptrer som de skal, og ikke lar seg påvirke av lokale ordførere, pasientgrupper - mot faglige råd - da fungerer den. Men når det oppstår konflikter egner den seg lite. Loven er bra, men det forutsetter at alle aktører følger den. Når en statsråd opplever at det blåser fra alle kanter, viser det seg at de ikke greier å holde fingrene av fatet.

- Så hva er din løsning på det?

- Kanskje skulle statsråden brukt foretaksmøtet oftere, og dermed styre helsevesenet mer direkte. Slik vil helseforetakene bare bli operasjonelle styrer, som ikke har en egen vurdering, men utfører helseministerens ordre. Men dette vil jo slett ikke være i tråd med intensjonen i dagens lov.

- Helt vill sluttpakke

Til tross for oppstusset da statssekretær Ingebrigtsen ga sine signaler, mener Almlid at det de opplevde den gang var små krusninger, sammenlignet med oppstyret nå.

- De siste månedene har ikke vært med å fremme omdømmet til helsepolitikken. Og når man får sluttpakker som Astrid Eidsviks oppå det hele, blir det helt vilt, etter min mening. Staten har kjørt seg inn i et hjørne, har dårlig omdømme og liten tillit som helseeier. Hvordan man skal løse dette, blir det viktige å få svar på i etterkant av denne høringen.

Forstår bekymring i Trøndelag

Almlid spør også hvordan det er mulig at det skal bygges et nytt sykehus når Helse Møre og Romsdal ikke har fått kontroll på økonomien, men i stedet driver med store underskudd hvert år.

- Kravet er at man skal ha egenkapital på halve summen. Hvor er den egenkapitalen når det bare har vært underskudd i foretaket, spør Almlid som forstår at Nils Kvernmo ved St. Olavs Hospital og Arne Flaat i Helse Nord-Trøndelag er bekymret for at de må finansiere nytt sykehus i Møre og Romsdal.

- Jeg ser ikke hvordan de skal greie det uten en ekstraordinær bevilgning fra Stortinget. Men da blir det jo forskjellsbehandling, påpeker han.

Mildere versjon

I selve høringen i dag fikk Almlid direkte spørsmål om det hadde vært lovbrudd i hans tid. Da ville han ikke svare bekreftende på det. Litt senere sa han imidlertid at det burde vært innkalt til foretaksmøte (det er der man får instrukser ifølge loven, red. anm) etter møtet med Roger Ingebrigtsen. Han sa også at prosessen hadde vært uryddig og skapt problemer videre.

I sitt innlegg sa tidligere Anne Grethe Strøm Erichsen dette i en kommentar:

–Jeg har vært bevisst på å praktisere åpenhet i alle mine år. I den grad det ble utydelighet i 2010 i forbindelse med møtet med daværende statssekretær Roger Ingebrigtsen, ble det ryddet opp i brev tre uker senere. Dette er normal prosedyre, sa Anne Grethe Strøm Erichsen.

Hennes statssekretær Roger Ingebrigtsen hadde en helt annen versjon av møtet med Almlid og Bovim:

–Jeg ble overrasket da referatet fra det møtet kom ut. Jeg spurte alle fra departementet som var til stede i møtet om de kjente seg igjen i det referatet. Da fikk jeg trygghet for at det var et veldig vinklet referat. Styreleder ønsket å få en blanko for å kjøre Molde-alternativet videre. Det fikk han ikke. Vi har et eget regelverk for sykehusutbygging, vi plikter å utrede flere alternativer. Det andre jeg sa: Jeg tror det vil være klokt å utrede ett alternativ, også i en økonomisk kontekst. Han fikk kanskje ikke signalet han ønsket, sa Ingebrigtsen.

Senere i høringen sa Ingebrigtsen at han var sterkt feilsitert av Almlid.

- Jeg er grovt feilsitert på at jeg skulle bringe det sykehuset til Kristiansund. Det jeg sa var at de måtte finne en løsning som kunne få en aksept både i Molde og Kristiansund. Noe jeg skjønner er vanskelig, men det var det en konsensusløsning vi ønsket.

Ingebrigtsen ble spurt om hvorfor departementet ikke hadde noe referat, noe han syntes var et godt spørsmål. Han sa at departementets folk hadde skrevet ned noe, men at deler av dette var blitt borte.

- Jeg kan bare stole på egen hukommelse. Og når det kommer en mann til departementet med en stor kraft i seg, som Almlid har, og vil oppnå noe, og ikke får det, så kan det hende skuffelsen skinner gjennom i referatet, sa han.