I UkeAdressa denne lørdagen møter du den første norske spesialsoldat som åpent forteller om livet i spesialkommandoen - og om operasjoner i Afghanistan.

På det meste har Forsvarets speialkommando hatt 150 soldater på hemmelige operasjoner i Afghanistan.

Dette er ikke en del av den mye omtalte Telemark bataljon, men en styrke som opererer på siden av de konvensjonelle styrkene. «Spesialsoldater». De kalles også «elitesoldater» og «kommandosoldater».

Dette er kun et lite utdrag av den 11 sider lange reportasjen i UkeAdressa:

- Jeg har ikke tall på hvor mange offensive aksjoner jeg har besluttet og ledet i Afghanistan, og på disse operasjonene har vi enda ikke løsnet skudd. I det øyeblikket du løsner skudd har du gjort en feil, sier Joar Eidheim.

- Sier du at norske spesialsoldater ikke har tatt liv?

- Jeg sier ikke det, vi har tatt liv, men ikke som et ledd i offensive operasjoner. Det har kun skjedd når vi har blitt angrepet, som en siste løsning for å redde ut våre egne soldater, eller de var ute med.

- Hvor ofte har det skjedd?

- Jeg vil tro det har skjedd fem-seks ganger.

- Hvor mange afghanske liv har spesialkommandoen tatt?

- Som sagt, vi har kun drept som siste løsning når vi selv er angrepet, da har vi noen ganger skutt tilbake og enkelte ganger droppet bomber som en del av vårt forsvar, men det finnes ikke slike tall.

- Har dere drept sivile?

- Vi kan med stor grad av sannsynlighet anta at alle vi har skutt mot og droppet bomber på er soldater.

Overvåket Taliban-base

Styrken gikk mot misstenkte, innhentet opplysninger, gjorde åstedsgranskninger og gjennomførte avhør. Kartla misstenkelige personer og nettverket deres.

Her hjemme hører vi om Taliban, i vikeligheten er det en jungel av grupper med ulik motivasjon som økonomisk gevinst, nabofeider og ideologisk kamp. Al-qaida. Hahuqani. Taliban.

Noen er knyttet til topper i Pakistan, andre er mer udefinerbare. Jobben er å tegne et mest mulig komplett bilde av fienden.

Det kalles «multilayer».

Under en av disse operasjonene brukte norske spesialsoldater to dager på 2,5 kilometer for å nærme seg det de misstenkte å være en treningsleir for Taliban. Stridsrasjoner, batterier, radioer, våpen, ammunisjon, nattkikkerter, soveposer. Hver soldat bar opptil 86 kilo oppakning med 30 liter vann. Fra en skråning observerte de leiren i seks dager. Fotograferte. Filmet.

På dagtid lå styrken skjult under kamuflasjenett, en pocketbok ble delt opp for at flest mulig kunne lese boken samtidig, og etter hvert som den ble lest ferdig ble papiret brukt som dopapir.

Alt, også avføring, ble tatt med tilbake for ikke å legge igjen spor. På nattestid var styrken inne i leiren for å hente informasjon. Åstedsgranskning.

Finner de våpen, gjennomføres avhør. Telefoner og pc-er blir tatt med tilbake for å finne ny informasjon som leder til nye spor.

Det kalles «forfølgelsesstrid».

Operasjoner i Kabul

En pågripelse i Kabul kan pågå i to til syv timer, som regel om natten. Hver soldat bærer med seg 20-30 kilo utstyr:

I UkeAdressa får du et unikt innblikk i disse operasjonene:

Stridsvest. Kommunikasjon. Våpen. Vann. Skuddsikker vest. Knebeskyttere. Snickers i lomma. Nattkikkert med lodd i nakken for å kompensere tyngden. På en skjerm mottas sylskarpe overvåkningsbilder fra overvåkingsfly som gjør soldatene i stand til å se bevegelser på andre siden et gjerde.

Hagle til å åpne dører. Primærvåpenet C8 SFW angrepsrifle. 210 skudd. USP-pistol. Tre magasiner. MP 5. Tre ikke-dødelige sjokkgranater. To smell i en granat. Kraftig lysglimt, ment for å vinne de ekstra sekundene, tid til å lese situasjonen. Handle.

- Hver gang du går inn i et rom er det en situasjon du må vinne, på andre siden av døren kan det være en person med våpen rettet mot deg, eller en mor med et barn på armen, sier Eidheim til UkeAdressa.

- Har dere tatt nøkkelpersoner blant opprørerne?

- Ja, innefor strukturer med personer som har vært ansvarlig for terror og selvmordsaksjoner, har vi tatt flere høyt rangerte personer.

- Har dere tatt ut noen slike ved å drepe dem?

- Nei, som sagt driver vi ikke med likvideringer. Hensynet til bevisførsel er like viktig i Afghanistan som hjemme. Skyter vi uten å ha blitt møtt med våpen, er det mord. Men vi har pågrepet mange.

- Hvor mange?

- Hvis jeg skal tippe vil jeg tro at vi har bidratt til å pågripe så mange som hundre slike kjeltringer. Om de fortsatt sitter bak lås og slå, vet jeg ikke, flere settes fri etter møtet med afghansk rettsvesens. Trenden går mot at direkte aksjonene kun går mot personer som har en arrestordre mot seg etter en rettskjennelse basert på skjellig grunn til mistanke.

- Du kaller dem «kjeltringer», andre vil kalle dem modige frihetskjempere som risikerer livet for å jage ut vestlige okkupasjonsmakter?

- Det er ikke til å komme bort fra at mange av disse bruker sin kompetanse for å ramme andre på verst tenkelig måte, de utstyrer unge mennesker med vester fulle av sprengstoff for at unge naive sjeler skal sprenge seg selv i lufta for å ramme kvinner og barn og noen utenlandske soldater. På en human måte vil jeg ta fra dem mulighetene til å gjøre dette.

- Ja, vi drar disse bakmennene etter skjegget til rettergang, og rakrygget kan jeg fortelle at vi gjør dette uten å skyte dem eller lemleste dem. Nå snakker jeg ikke ut fra hva Nato og andre gjør, men hvilke holdninger som råder her i denne avdelingen. Vi har respekt for menneskeverdet, derfor skyter vi ikke.

Bomber fra droner

Til UkeAdressa forteller Eidheim at han har hatt sjefer som har vært mer opptatt av hvor mange som ble drept, enn hvilken effekt operasjonen hadde. Han svarer også på kritikk fra journalist Erling Borgen som har stilt spørsmål om den lukkede styrken har brutt internasjonale bestemmelser.

Eidheim forteller om da spesialkommandoen skulle ta to Taliban-ledere på en natt - og da den besvarte angrep med bomber fra en ubemannet drone.

Den norske spesialsoldatene har selv stanset oppdrag fordi den mente oppdraget brøt med engasjementsreglene - «rules of engagement». I UkeAdressa kan du lese om den ene gangen, da norske spesialsoldater stod rett utenfor døra til en talibansjef.

I Intervjuet med UkeAdressa forteller Eidheim om da spesialsoldat Tor Arne Lau Henriksen ble skutt på kloss hold i Lowgarprovinsen øst i Afghanistan sommeren 2007 - og hva hans egne ungene tenker om en far som er på hemmelig oppdrag i Afghanistan.

Unikt innblikk

Adresseavisen har som første avis vært på innsiden av Forsvarets spesialstyrker, og har denne uken bragt flere lengre reportasjer om spesialkommandoen.

I UkeAdressa får du et unikt innblikk i et miljø hvor soldatene går kledd som de vil fordi styrken dyrker individet. Ingen kvinner har klart kravene for å komme inn som soldat i spesialkommandoen.

- Det er riktig å stille spørsmål som «hvor er kvinnene, hvor er muslimene, hvor er de fargede?» Dette er berettiget kritikk. Jeg skulle gjerne hatt dem som spesialjegere i FSK, sier Eidheim til UkeAdressa.

FSK trener jungel i Brunei. Ørken i Afghanistan. Semiørken i Spania. Vinter hjemme. Maritim krigføring trenes i Nordsjøen og Oslo-fjorden. Urban krigføring øves hjemme. Flystøtteoperasjoner i Florida og New Mexico.

Norske spesialstyrkene ble trukket tilbake fra Afghanistan i fjor, men siden har utenriksminister Jonas Gahr Støre varslet at spesialstyrkene skal tilbake. Det kan skje allerede denne vinteren.

LES HELE INTERVJUET I ADRESSEAVISENS LØRDAGSMAGASIN - UKEADRESSA

foto
Foto: RUNE PETTER NESS
foto
Foto: FAKSIMILE