«Jeg er sunn og frisk, så vidt jeg vet»
Slik innledes annonsen for helsesjekk som Volvat, et av de største private helsesentrene i Norge, står bak. Bildet viser en ung, veltrent mann i bar overkropp.
«Rådene om en sunn livsstil er mange. Av oss skal du få ett til. Årlig sjekk av helsa! Med erkjennelsen av at kroppen ikke lenger er pur ung, kommer forståelsen av at kropp og helse trenger litt mer oppfølging enn tidligere» står det i teksten.
Volvat utfører nesten 20.000 helsesjekker i året, og er ikke alene om å reklamere for tilbudet om regelmessig helsekontroll, selv om du ikke har symptomer på sykdom. Hensikten skal være å forebygge sykdom og avdekke eventuelle sykdommer i tidlig fase.
- Det har blomstret opp en business knyttet til slike helsesjekker hos private helseforetak, flere selskaper reklamerer for dette. Det er noe seriøse utøvere bør holde seg for gode for, sier professor i samfunnsmedisin Olav Helge Førde til Aftenposten.no.
Lege Anders Danielsen Lie reagerer særlig på markedsføringen rettet mot unge og friske.
- Medisinsk-faglig på bånn
- Vi lever i et samfunn med stadig økende sykdomsangst og nulltoleranse for plager. I helsevesenet bruker vi allerede enorme summer på å utelukke sykdom på ganske tynt grunnlag, sier Lie.
- Jeg mener slike annonser bidrar til å skape forestillinger om at friske, unge mennesker bør ha en regelmessig legesjekk, noe som etter min mening er medisinsk-faglig helt på bånn.
Han trekker frem flere problemer.
- Når forventningen om at det er lurt å ta en «helsjekk» brer om seg, kan det skape et ekstra trykk i det offentlige helsevesen. Tester, røntgenbilder og blodprøver er dessverre ikke perfekte, og jo lavere sannsynlighet for sykdom, jo dårligere er testene våre, sier han.
Skavlan: «Grundig dokumentert»
Flere eksperter Aftenposten har snakket med ser ikke poenget med helsesjekk dersom symptomer på sykdom ikke er der.
- Det er nokså grundig dokumentert at generelle helsesjekker av friske mennesker ikke har effekt på sykelighet eller levealder. Mange store, internasjonale studier har vist dette. Å undersøke friske mennesker har aldri fungert, sier fastlege Jørgen Skavlan.
- Tilbud om helsesjekk fra kommersielle aktører gir deg ikke lengre liv eller bedre helse. De store private helseforetakene har like god oversikt på forskningen som oss.
Skavlan understreker at han ikke fraråder folk å gå til legen.
- Jeg mener så absolutt at menn fra 40-årene skal være observante hvis de kjenner noe, de bør sjekke kolesterol og blodtrykk annethvert år fra da. Voksne kvinner bør også sjekke seg dersom de kjenner noe unormalt.
- Friske folk trenger ikke å gå til legen
Også professor Olav Helge Førde er klar i sin sak:
- Generell helsesjekk er ikke anbefalt i noe land, det finnes ingen dokumentasjon på at det er nyttig, sier han.
Han mener bivirkningene av en generell helsesjekk kan være økt oppmerksomhet omkring symptomer og fornemmelser, som gir sykdomsangst.
- Så er det selvfølgelig en utfordring at det i realiteten er bruk av ressurser på friske heller enn syke. Folk må få bruke pengene sine på det de vil. Men ofte er det slik at det som blir avdekket i slike tester er offentlighetens oppgave å følge opp.
Leder av Norsk forening for Allmennmedisin, Marit Hermansen, mener det kan være lurt å gå til legen for en prat hvis man har risiko for sykdom i familien. Ellers er det unødvendig, hevder hun.
- For mange er legesjekken en trygghet, bør ikke folk få ha denne tryggheten?
- Da spør jeg: Hvem har formidlet denne tryggheten? Forskning viser at det ligger ingen trygghet i å ta en helsesjekk hvis du føler deg frisk.
- Men sykdommer kan oppdages, er ikke det positivt?
- Bare hvis det innebærer at man kommer bedre ut av det ved å oppdage det tidligere. Det kan nemlig også medfører at mange får unødvendig og plagsom behandling for en sykdom som de aldri ville fått plager av.
- En slags EU-kontroll
- Det vi kaller helsekontroller er individuelt tilpassede kontroller for mennesker som aldri eller sjelden går til legen. Mange går med små bekymringer, som de synes er for små til å bestille en vanlig legetime for. Man kan se på det som en slags EU-kontroll. På samme måte som man sjekker bilen en gang i året, mener vi det er like viktig å gjøre det samme med kroppen, sier Björn Gillhagen, avdelingsleder og allmennlege ved Volvat i Oslo.
- Kan helsekontrollene bidra til å skape sykdoms- eller helseangst?
- Jeg mener det er helt omvendt, helsekontrollene gir heller en stor, positiv helsegevinst. Man får svar på sine spørsmål og bekymringer, og kan gå derfra med et lettere sinn. Hvis vi oppdager noe, tar vi det videre. Hos en del av pasientene finner vi diabetes eller lavt stoffskifte, noe pasientene ikke aner noe om før de kommer. Vi kan si at slik det er nå, er du med all sannsynlighet frisk. Men vi kan ikke si at du alltid kommer til å være det. Det er derfor regelmessig helsekontroll er viktig.
Han er klar over at vitenskapelige studier viser at man finner relativt få syke ved helsekontroller.
- Det er jo sant, det er ikke veldig mange vi finner sykdom hos, kanskje bare noen prosent. Men likevel er det veldig meningsfylt for det enkelte mennesket. Vi satser mye på forebyggende tjenester. Det er jo mye bedre å finne sykdomstegn tidlig, sammenlignet med å vente til eventuell sykdom før det har oppstått en alvorlig sykdom.
- Ja, vi må tjene noen kroner
- Hvorfor en ung, frisk mann i annonsen – er det riktig målgruppe å henvende seg til?
- Vi har ingen bestemt målgruppe. Alle som mener å ha en behov for en sjekk, er velkommen.
- Det er ikke til å komme utenom at det også handler om et ønske om maksimal profitt for dere?
- Vi har som er helprivate helseaktører har ingen økonomisk støtte fra det offentlige, kundene betaler selv hele regningen med egne penger. Og ja, vi må tjene noen kroner for å kunne utvikle tilbudet videre for våre kunder.
Gillhagen forteller at helsesjekken hos Volvat går ut på at legen prater med pasienten, lytter på hjerte og lunger, kjenner på lymfekjertler, mage og undersøker blant annet prostata hos menn og bryst hos kvinner. Dessuten måles blodtrykk, livvidde, vekt og det tas EKG (hjerteregistrering) ved behov.
Legen rekvirerer individtilpassede blodprøver, som blir tatt på laboratoriet. Etterpå får pasienten tilsendt et brev med alle resultater og en anbefaling om videre tiltak, som eks. kostholds- og treningsråd.
«Forsikringskultur»
Mange unge oppsøker lege hos Studentskipnaden i Oslo og Akershus (SiO).
Spesialist i allmennmedisin og leder for SiO Helse, Kari Jussie Lønning, tror behovet for helsesjekk kan dreie seg om en «forsikringskultur».
- Selv om jeg føler meg frisk, vil jeg gjerne ha det bekreftet. Det er viktig at fastleger kommuniserer at om du føler deg frisk, er sannsynligheten stor for at du faktisk er det, sier hun.
SiO Helse tilbyr i utgangspunktet ikke helsesjekker, men har i det siste fått noen henvendelser om dette fra studenter.
- Jeg vet ikke om det er en reell økning. Vi vil se på hvordan vi skal håndtere dette. Behovet er stort på mange områder, sier Lønning.
Hun kommer med en oppfordring til unge:
- Bruk heller pengene på ekstra grønnsaker enn en ubegrunnet helsesjekk.