- Jo lavere sosioøkonomisk status barnet har, jo dårligere forhold har det både til medelever og lærere, og de er mest utsatt for mobbing, sier universitetslektor ved Senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, Jarmund Veland (bildet).Han mener den norske skolen må tenke nytt, dersom fyndord som «likhetsskolen» og «en inkluderende skole» skal få et sant innhold.

Fra barna er små

Tallene er foreløpige resultater fra hans doktorgradsarbeid, om sammenhengen mellom sosial bakgrunn og trivsel i skolen. Ved hjelp av spørreskjemaer har Veland innhentet opplysninger fra 7500 barn fra 5. til 10. klasse fra 100 skoler, i et representativt utvalg fra hele landet. Resultatene presenterer han på kongressen «Oppvekst 2005», i Trondheim i dag.Det er forsket lite på trivsel blant barn helt ned til 5. klasse. Velands tall viser at ulikhetene er befestet allerede når barna er ti-elleve år gamle, og holder seg uendret til de går ut av skolen.- Og det er ikke usannsynlig at det starter enda tidligere, sier han.

Best å være rik

Veland har delt elevene inn i kategorier, basert på foreldrenes utdanning, økonomi og boligstandard. Elevene som svarer negativt i forhold til trivsel savner støtte og en følelse av tilhørighet i klassen samt anerkjennelse fra og nærhet til lærerne. Fjorten prosent av elevene havner i gruppen som kommer dårligst ut, med lav sosioøkonomisk status. Blant disse svarer nær en av fem at de har et dårlig forhold til medelever (se tabell). 14 prosent sier de blir mobbet ukentlig eller oftere. Til sammenligning er det kun fem prosent av dem som kommer fra bedrestilte hjem som ikke har et godt forhold til medelevene. Disse opplever også i mindre grad å bli mobbet.Tidligere undersøkelser har vist at det ikke er noen sammenheng mellom faglige prestasjoner og hvordan barna trives på skolen. Størst betydning for trivselen er barnas forhold til medelevene.

Utsatte barn mobbes

Veland har også sett på trivselen blant dem han regner som de mest utsatte barna, som har foreldre med rusproblemer, bor i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjoner eller har flyktningbakgrunn. Mens ti prosent av samtlige spurte elever sier de blir mobbet, opplever mer enn hver tredje elev - 35 prosent - som bor på institusjon eller i fosterhjem å bli mobbet ukentlig eller oftere. Hver fjerde elev i denne utsatte gruppen oppgir å ha et dårlig forhold til sine medelever, mens snittet ellers er tolv prosent. Også barn av rusmisbrukere kommer langt dårligere ut enn gjennomsnittseleven, mens rundt 15 prosent av barn med flyktningbakgrunn opplever det samme:- Det kan skyldes at forskjellene her er mer synlige, og at det er lettere for lærere å være bevisste på forholdet til disse barna, tror Veland.Ifølge Veland bør det nå kartlegges hva det er ved skolen som gjør at de sosiale forskjellene får så stor betydning:- Siden etterkrigstiden har målet vært å få bort de sosiokulturelle forskjellene. Skolen må i stedet ta innover seg og godta at forskjellene finnes, og vende ulikhetene til en ressurs. For å få bukt med konsekvensene av ulikhetene, må skolen forholde seg til alle de sosiale gruppene i nabolaget; I stedet for å spørre hvordan en elev hadde det på hytta på fjellet eller i Roma når helgen er over, kan man spørre dem som sjelden reiser bort, foreslår han.Veland tror skoler med en stor andel innvandrere eller annen type mangfold kan ha noe å lære bort om hvordan man bruker ulikheter som en ressurs:- De økonomiske verdiene må ikke være de eneste som gjelder. Elevene må få føle at de er verdifulle selv om de ikke har vært i Disneyland, sier han.

Lærerne kan hjelpe. Ved å hjelpe elevene til å trekke frem det positive, kan lærerne hjelpe elever som har problemer i hjemmet, tror Ingvild Dahl Reitan og Pål Børmark ved Kirkens Bymisjons omsorgsstasjon for barn og ungdom. Foto: GLEN MUSK