Forskere fra blant annet Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus har sett på hvilken effekt det kan ha hatt på livskvalitet å ha barn under covid-19-pandemien, avhengig av om du hadde kreft eller ei.
De har benyttet data fra Kreftregisteret sin pågående befolkningsundersøkelse om helse og livskvalitet. 4279 kvinner med brystkreft og 2911 uten brystkreft deltok i perioden mellom 2020 og 2022, som sammenligner periodene under og etter covid.
993 (23,2 prosent) av kvinnene med brystkreft hadde barn under 18 år boende hjemme. I kontrollgruppa var det 568 (19,5 prosent) med barn.
– For kvinner med brystkreft var det negativt for livskvaliteten å bo med barn under 18 år, mens for kvinner uten kreft så var det å bo med små barn positivt for livskvaliteten, sier Karianne Svendsen, postdoktor ved Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet, og førsteforfatter av studien som ble publisert tidligere i år til NTB.
Bemerkelsesverdig tøffe
Formålet var å sammenligne helserelatert livskvalitet hos kvinner med og uten brystkreft gjennom ulike perioder karakterisert av sosiale restriksjoner, høyt smittetrykk og perioden etter covidpandemien. Forskerne så på tre faser: den nedstengte perioden, åpningsfasen med høyt smittetrykk og perioden etter pandemien, der det ble slutt på obligatorisk testing.
Svarene fra undersøkelsen viser at brystkreftpasienter generelt hadde gjennomgående mye lavere livskvalitet enn andre kvinner, og at denne ulikheten i livskvalitet holdt seg gjennom alle de tre fasene. Kvinnene mellom 18 og 49 år med brystkreft oppga å fungere spesielt dårlig sosialt og slet med å oppfylle rollene sine i hverdagen.
– Vi tenkte kanskje vi ville se ulikheter gjennom periodene, som for eksempel at de friskes livskvalitet ville synke og nærme seg nivået for brystkreftpasienter, men det var ikke tilfellet. Både de med brystkreft og de uten klarte seg overraskende bra gjennom periodene, og det var små forskjeller mellom fasene, sier Svendsen.
Mens unge mødre meldte inn dårligst livskvalitet blant de med kreftdiagnose, var det unge single som hadde dårligst livskvalitet av kvinnene i kontrollgruppa.
Ulikheter mellom single
Forskerne betegner det som «urovekkende funn» at single, friske kvinner fikk såpass mye dårligere livskvalitet. Det nærmet seg nivået til de single brystkreftpasientene.
– Det illustrerer den mulige negative påvirkningen blant annet sosial isolasjon kan ha på livskvaliteten til dem som ikke har en partner, sier Svendsen.
Blant dem med brystkreft, var det derimot de som hadde barn, som slet mest i møte med hverdagens utfordringer.
– Å ha en kreftdiagnose medfører redusert livskvalitet på grunn av blant annet tretthet, seneffekter og bekymringer. Å i tillegg føle ansvar og skyld overfor barn eller partner kan gjøre det enda tyngre å leve med alvorlig sykdom, sier Svendsen.
Nedstengningen kan også ha forsinket diagnostisering og medført utsatt behandling og oppfølging, noe som kan ha lagt sten til byrden.
Oppfølging
Forskerne mener «funnene i denne studien fremhever behovet for forebyggende tiltak rettet mot spesifikke pasientgrupper og andre grupper i tilfelle en fremtidig pandemi».
Generelt mener de også at oppfølging av kvinner med brystkreft bør tilpasses høyrisikogruppen. De som diagnostiseres i ung alder, med ansvar for barn samtidig som man får tøff kreftbehandling.