– Jeg står på venteliste, forklarer Haimi Mahari, som regner med barnehageplass i Bærum kommune fra og med august. Datteren Leona Sparre-Mahari fylte ett år i januar, og aller helst ville Haimi hatt barnehageplass for datteren da. Det fikk hun ikke. Dermed ble det permisjon fra jobben og kontantstøtte, skriver Aftenposten.no.

– Det har sine fordeler det og. Nå blir hun litt mer robust før hun begynner i barnehage, sier hun og kikkert bort på datteren. Selv om hun tar imot den kontantstøtten hun nå kan få, er det altså barnehageplass hun ønsker. Da kan hun gå tilbake til jobben som fengselsbetjent i Oslo.

Selv om kontantstøtten øker fra august, er det ifølge kommunenes interesseorganisasjon KS flere enn Regjeringen har spådd, som foretar samme valg som Haimi Mahari. De foretrekker barnehageplass fremfor økt kontantstøtte.

Spådde lavere etterspørsel

I budsjettforhandlingene mellom KrF og Venstre og H/Frp-regjeringen i fjor høst, ble det enighet om å sette opp kontantstøtten til 6000 kroner for alle ettåringer. For barn i alderen ett og et halvt til to år medfører økningen et hopp fra 3303 til 6000 kroner i måneden.

Regjeringen spådde at den økte kontantstøtten, som KrF hadde kjempet frem, ville være så forlokkende at etterspørselen etter barnehager ville synke med ca. 4000 plasser.

Men Bærum kommune, er Haimi Mahari bor, opplyser til Aftenposten at det nå er 50 flere enn i fjor som ønsker barnehageplass fra høsten av. Og KS, som nå har kartlagt etterspørselen i landets folkerike kommuner, tror Regjeringens spådommer på landsbasis vil vise seg å slå feil.

Flere søkere

KS har kartlagt søknadene til barnehager i landets mest folkerike kommuner. De kommunene som har svart, rommer nærmere halvparten av landets befolkning.

Svarene viser at 300 flere barn mellom ett og to år har søkt om plass nå enn å fjor. På bakgrunn av tallene spår KS at det i hele landet vil være en økt etterspørsel etter barnehageplasser på ca. 500 barn.

Økningen skjer til tross for at antall barn i alderen ett til to år går noe ned.

Ifølge KS er det også flere søkere enn i fjor i Ullensaker, Bergen, Stavanger og Sandnes. Men bildet er ikke entydig. KS forteller om nedgang i etterspørselen etter plasser i Hamar og Grimstad. Og en sjekk Aftenposten har foretatt i Asker, viser at det samme er tilfelle der. Men summen at de opplysningene KS har innhentet, fører altså til at KS mener Regjeringen alt i alt har bommet.

Samme modell som før

Siden tall for enkeltkommuner har vært kjent en stund, har Regjeringen blitt konfrontert med utviklingen. SV-leder Audun Lysbakken har brukt tall fra Bergen for å spørre kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om beregningene. Kunnskapsministerens svar er at Regjeringen har brukt best tilgjengelige data og ellers basert beregningene på samme metode som forrige Regjeringen brukte da den satte opp kontantstøtten i 2012.

Ber om mer penger

Får ikke kommunene mer penger til barnehageplasser, vil det ifølge KS kunne gå ut over kvaliteten i barnehagene eller føre til andre velferdskutt.

Siden Regjeringen har spådd at mer lukrativ kontantstøtte vil redusere etterspørselen etter barnehageplasser, har den kuttet bevilgningene til barnehager med 340 millioner kroner. Men hvis Regjeringen har regnet feil, får kommunene et økonomisk problem. De må skaffe barnehageplasser uten at de har fått penger til det fra staten.

- Det er sikrere å regne i ettertid om hvordan ting slår ut, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen, som kritiserer Regjeringen for å ha trukket ut penger fra kommunene før den visste hva slags effekt økt kontantstøtte ville få.

- Vi har mange erfaringer for at når man gjør slike beregninger i forkant, er det mye man ikke klarer å forutsi, legger hun til.

- Dere har bare kartlagt utviklingen i de mest folkerike kommunene. Kan ikke trenden være motsatt i småkommuner – der kontantstøtten kanskje er mer populær?

- Det slår vel kanskje ikke så drastisk ut. Det er de folkerike kommunene som gir størst utslag, sier hun.

Dårligere kvalitet eller kutt

Helgesen møter tirsdag Høyres kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner og vil da be om mer penger til kommunene. Får ikke kommunene kompensert for kuttet i overføringer til barnehagene, varsler Helgesen at det vil få konsekvenser.

- Da må vi enten kutte i barnehagetilbudet eller i andre velferdstilbud. Pengene må tas fra ett sted, sier hun.

Siden det er innført en lovfestet rett til barnehageplass, er det ikke noe alternativ å vente med å gi ettåringene plass. Kuttene i barnehagesektoren kan derfor enten bety dårligere kvalitet, eller at kommuner med overkapasitet strammer inn, slik at det blir vanskeligere å få plass i løpet av året.