Marit Christensen og Aschehoug forlag lanserte boken om Wenche Behring Breivik torsdag. Utgivelsen har høstet kritikk både på grunn av det intime detaljnivået i boken og fordi terroristens mor skal ha ønsket å stoppe bokenda hun lå på dødsleiet.

Forlaget har støttet seg på en helhetsvurdering basert på de etiske og juridiske spørsmålene i saken, men professor Geir Woxholth mener det ikke finnes noe juridisk grunnlag for utgivelsen.

Woxholth er professor i avtalerett ved Universitetet i Oslo. Han kaller bokutgivelsen for en «juridisk farse» og sier Aschehoug forlag er på tynn is.

- Aschehoug har, etter min mening, ikke noe juridisk grunnlag for å kunne gi ut boken. De påberoper seg å ha en erklæring fra moren, men den erklæringen er ikke juridisk forpliktende. Jeg mener det hele er helt spesielt og setter saken og etikkspørsmålet i et helt nytt perspektiv, sier professoren til Aftenposten.

Ikke rettslig bindende

Fredag publiserte VG et dokument som Wenche Behring Breivik signerte i januar i år, hvor hun gir forfatter Marit Christensen tillatelse til å bruke alle samtalene mellom de to i en bok. Dokumentet ble signert etter at hun trakk seg fra den opprinnelige avtalen. Professor Geir Woxholth sier avtalen er null verdt.

- Den erklæringen er ikke rettslig bindende for moren. Det er en helt ensidig erklæring som åpenbart skulle følges opp av en ny avtale med forlaget. Den avtalen kom aldri før moren døde. Moren sto dermed helt fritt til å trekke seg, når som helst, uten grunn, sier Woxholth.

Han legger til at påstanden om at Wenche Behring Breivik var utilregnelig da hun ville stoppe boken, er juridisk irrelevant. Det er først hvis samtykket er bindende at det har noen mening å diskutere om samtykket er trukket tilbake.

- Hovedpoenget er at det aldri har foreligget noe bindene samtykke til å utgi boken. På det tidspunktet Wenche Behring Breivik døde hadde ikke Marit Christensen og Aschehoug forlag hennes samtykke til å bruke henne som kilde.

- Stort juridisk feilgrep

- Hittil har vi kun diskutert dette fra et etisk ståsted fordi moren sa nei på dødsleiet. Man kan da spørre seg om det er riktig å gi ut boken likevel, men forlaget har hele tiden støttet seg på et juridisk grunnlag. Når jusen ikke holder mål, blir jo også etikkbruddet mye grovere. Etter min mening er denne saken det største etiske og juridiske feilgrepet som noe norsk forlagshus har gjort så lenge jeg kan huske, sier Woxholth.

Professoren understreker at hans uttalelser er basert på det som har kommet frem om at forlaget bruker erklæringen som ble signert i januar som grunnlag for utgivelsen.

Marit Christensens advokat, Jon Wessel-Aas, sier at erklæringen kun er del av en helhetsvurdering.

- Fra vår side er ikke erklæringen en avtale som løser alle spørsmål. Men den gir uttrykk for hvilke premisser de to forholdt seg til hverandre på. Denne erklæringen kunne like gjerne skjedd muntlig, men den er en del av en helhetsvurdering.- Erklæringen er altså ikke nok som juridisk grunnlag for utgivelse?- En slik erklæring er ikke juridisk bindende dersom man ser avtalerettslig på det. Hun kunne ombestemme seg. Men retten til å gi ut boken er et spørsmål om personvern versus ytringsfrihet, sier advokaten.

Forlaget: - Kan ikke gå i detalj

Woxholth etterlyser at forlaget gjør rede for hvilke juridiske momenter de har lagt til grunn for å gi ut boken, dersom det ikke er erklæringen fra januar i år.

- Kjernen i saken er at den er så etisk betent at forlaget burde ha hatt et soleklart rettslig grunnlag for å utgi boken som legitimerer etikkbruddene. Så langt har det ikke kommet frem noe som kan underbygge det, sier han.

Forlagsdirektør Kari J. Spjeldnæs i Aschehoug sier hun har forståelse for at det stilles spørsmål til utgivelsen, men tar likevel avstand fra påstandene.

- For forlaget er erklæringen en del av en helhetlig vurdering som gjør det riktig for oss å gi ut denne boken. Vi kan ikke gå i detaljer om våre vurderinger. Vi som forlag har et ansvar for å sikre at de nødvendige hensyn er ivaretatt.