- Avtalen er ikke verdt noe uten handling bak. Men den stemningen som rapporteres fra Paris viser at sivilsamfunnet er ferd med å slutte opp om at politikerne tar nødvendige grep. Også lokalsamfunn som Trondheim må ta grep, og snu seg rundt med en gang. Det er nå dugnaden begynner, sier Opoku fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Den historiske avtalen som ble vedtatt i Paris lørdag, er den første globale klimaavtalen der det legges opp til at alle verdens land skal bidra til å få ned utslippene av klimagasser.

- Jeg må slutte meg til alle som synes det er bra at det har blitt en global avtale. Det var vi ikke sikre på da forhandlingen startet. Det er ekstra gledelig at 1,5 grader er valgt som mål for global oppvarming, selv om 2 grader er utfordrende nok, sier Opoku.

- Kan følge opp målene

Hovedpunktene i den nye klimaavtalen er at den globale oppvarmingen skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for å klare 1,5 grader. Verden skal bli klimanøytral i løpet av 2050-2100, og hver nasjons klimaplaner skal oppdateres hvert femte år, og helst styrkes.

- Vi må være optimister og vi skal gjøre vårt for å holde fanen høyt fremover. Det er et historisk møte i Paris, som gir en annen optimisme enn tidligere. Vi har et godt system innenfor FN-systemet for å rapportere og følge opp målene, sier Opoku.

Hun viser til at bystyret i Trondheim torsdag til uka skal vedta målene for en ny energi- og klimahandlingsplan for byen, som går inn for å redusere de lokale klimautslippene i år 2030 opp mot 90 prosent målt mot 1991.

LES PÅ PLUSS: Historisk vendepunkt i Paris

- Må investere på land

Opoku er enig med Bellona-leder Frederic Hauge om at klimaavtalen i Paris betyr slutten for norsk olje og gass etter 2035.

- De grønne er enige i det. Vi har jobbet ut fra et 20-årsperspektiv fra forrige valg og er enige i tidsperspektivet. Vi mener det må lages en handlingsplan, hvor vi tar investeringer i Norge fra sokkelen og over på land. Investeringer i nye arbeidsplasser kan ikke utsettes lenger, sier Opoku.

De grønne mener Norge kan leve av andre ting enn å pumpe opp olje- og gass fra havbunnen.

- Det skjer veldig mye på nyetableringer. Men ingen kan se klart for seg hva som blir de store næringene fremover. I løpet av de siste årene har vi sett et stort gjennombrudd på solenergi produsert i Norge, på batterier til skip og offshore, hvis vi rydder i havbruksnæringen er det store muligheter til å være en stor eksportør og vi må investere i nye ideer fremover. Vi kan ikke ta sjansen på å ikke prøve, sier Opoku.