Det sier professor i strafferett Ståle Eskeland til NTB. Professoren mener det burde vært et minstekrav at forsvarerne var orientert om at politiets sikkerhetsrutiner omfattet daglig kontroll av plassene hvor forsvarerne og deres klienter sitter.
- Når slike ting skjer i dølgsmål skaper det en unødig mistanke om at politiet også vil tilegne seg innsyn i forsvarernes papirer. Slikt burde ikke skje, sier Eskeland.
Rettens oppgave
Eskeland sier det ikke er noen spesifikk regulering i straffeprosessloven av hva som er politiets oppgaver i en rettssal og hvilke oppgaver rettsbetjentene skal ha.
- Det ville imidlertid vært like uakseptabelt om rettsbetjenter hadde opptrådt på samme måte som politiet. Det er retten som avgjør hvordan polititjenestemenn kan opptre på jakt etter mulige beslag i rettslokalet.
- Beslaglegges bevis, skal de gå videre til retten og ikke til aktoratet. Slik jeg forstår dette har foregått oppfatter jeg det som et gedigent overtramp fra politiets side, sier Eskeland.
Forsvarervern
I norsk straffeprosess har forsvarerne definerte oppgaver som sikrer dem et vern. Hvis det er slik at det foreligger rettslige avgjørelser om at de tiltalte skal holdes atskilt fra hverandre, ligger det innenfor politiets kompetanse å sørge for det også i retten.
Men politiet kan ikke på egen hånd drive denne kontrollen uten at det skjer med rettens samtykke, sier Eskeland.
Han mener dessuten at det som er skjedd er uttrykk for en mistillit til forsvarerne som de ikke uten videre kan la passere.