Utvalget har vurdert hvordan man kan forbedre fastlegeordningen, som er under sterkt press.

Én mulighet er at legene slutter å skrive sykmelding for korttidsfravær i arbeidslivet. I tillegg bør legene ikke bruke tid på å dokumentere fravær for syke elever. Fravær på videregående skole bør håndteres i utdanningssektoren, slår utvalget fast.

Ansatte i arbeidslivet bør kunne bruke egenmelding for et fravær på inntil 16 dager, ifølge utvalgsleder Kjetil Telle.

– Så lenge man kan bruke egenerklæring, bør dette brukes framfor å bruke legens tid på denne type ikke-medisinske oppgaver, sier Telle. Han understreker at folk selvsagt skal gå til legen hvis de er syke. Men da for å få behandling for sykdommen, ikke for å dokumentere fraværet.

Hvis bedriftene likevel krever at ansatte legger fram legeerklæring for korttidsfravær, må de selv betale for det, mener utvalget.

Litt flere fastleger i vår

207.515 nordmenn står uten fastlege, viser de ferskeste tallene fra Helsedirektoratet. Det er om lag 9.500 færre enn i mars i år, som var toppunkt for fastlegemangel. Det er første gang på lang tid at antallet som står uten fastlege, går ned.

Regjeringen satte ned utvalget i august i fjor. Bakgrunnen var bekymring for at stadig flere nordmenn mangler fastlege, og at det er vanskelig å bytte lege fordi det ikke er ledig plass på listene. Problemet med rekruttering vokste og vokste.

Et viktig budskap fra legene selv er at arbeidsbelastningen har blitt for tung, og at arbeidsuken blir for lang. De mener de er pålagt for mange oppgaver siden fastlegeordningen ble innført.

Lang liste med forslag

Telle, fagdirektør i Folkehelseinstituttet, fikk jobben med å lede utvalget som skulle finne forslag til løsninger på det som omtales som fastlegekrisen. Utvalget ble satt ned i august i fjor. Tirsdag fikk helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) overlevert deres vurderinger og anbefalinger.

Den snaut 400 sider lange rapporten inneholder 59 forslag til endringer.

– Det første er: Flere leger, sa Telle da han presenterte de viktigste forslagene.

Han viste til at mange nyutdannede leger står i kø for å begynne på spesialiseringsløpet sitt. Det er ikke mangel på folk, men på spesialiseringsplasser, påpekte han.

Utvalget foreslår derfor at antall spesialiseringsplasser skal øke. I tillegg skal kommunene og sykehusene kunne opprette slike plasser selv. Det skal de selv betale for, men Telle sier man kan vurdere tilskudd til kommuner som sliter særlig med rekrutteringen.

Helsedirektøren støtter rapporten

Rapporten er et steg i riktig retning for å løse fastlegekrisen, mener Helsedirektoratet.

– Jeg synes dette er god rapport. Tiltakene er viktige i en tid der det å rekruttere og beholde fastleger er svært viktig, og hvor vi må lytte til både erfarne og unge legers behov og ønsker, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding.

Han mener at endringer av arbeidsoppgaver og annen bruk av egenmelding for arbeidstakere og elever i videregående skole er punkter som må utredes mer.

– Men vi støtter intensjonen om å frigjøre mer av legens tid til helsefremmende behandling, og da er de framkomne forslag et godt sted å begynne, sier Guldvog.

Vil vri på finansieringsordning

Et annet sentralt forslag er å gjøre endringer i hva legen får betalt for. I dag fordeler det seg ved at basistilskuddet er 30 prosent, mens aktivitet (som medisinsk behandling) utgjør 70 prosent. Basistilskudd er betaling per pasient som legen har på sin liste.

Et flertall i utvalget ønsker å endre dette slik at basistilskuddet utgjør 50 prosent. Det vil vri insentivet slik at legene har flere pasienter på listen, uten at det påvirker deres totale arbeidstid, ifølge Telle.

Andre forslag går ut på omorganisering og å benytte delegering og oppgavedeling i større grad. Slik kan leger avlastes fra oppgaver som kan ivaretas av andre. Fastlegeordningen bør også henge nærmere sammen med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, mener utvalget.

Telle påpeker at kommunene har et sørge-for-ansvar for helsehjelp, mens fastlegene er finansiert via staten ved basistilskudd og aktivitetsbaserte takster. Det gjør at ansvar og finansiering splittes, noe man ikke ser på andre områder innen helsevesenet, ifølge utvalgslederen.

Vil rulle inn kveldstakster

Utvalget viser samtidig til at legedekningen har økt mer enn befolkningsveksten siden fastlegeordningen ble innført. Vi er i verdenstoppen for lege per innbygger. Antall konsultasjoner har gått opp. Gjennomsnittsnordmannen er innom fastlegen tre ganger i løpet av året.

– Det er viktig å unngå unødig bruk og medisinsk overaktivitet, påpeker Telle, som viser til Legeforeningens initiativ Kloke valg. Den handler om å unngå unødige legebesøk og henvisninger.

Når det gjelder legers arbeidstid, har den ifølge registerdataene ikke endret seg svært vesentlig siden fastlegeordningen ble innført. Men på ett område har grafen skutt i været, nemlig arbeidstiden fastleger bruker på e-konsultasjoner etter klokken 17 på hverdager og i helgene.

Utvalget foreslår derfor at denne taksten fjernes.

– Det kan redusere insentivet og forventningene til legene om at de skal jobbe kveld og helg, sier Telle.

– Grunnmur som slår sprekker

Gjennomgangen viser videre at det brukes mye ressurser på legevakt. Særlig i distriktene, der mye tid går til å være i bakvakt eller ha hvilende vakt. Ekspertgruppen foreslår derfor at man ser på andre løsninger som kan supplere: en nettside med råd til befolkningen, ta i bruk chat, e-konsultasjoner eller videokonsultasjoner kan også bidra.

Helseminister Kjerkol omtaler fastlegeordningen som en grunnmur som nå har begynt å slå sprekker.

– Dette er en utvikling vi skal snu, sier Kjerkol, som understreker at det vil komme endringer. Om man fortsetter som før, risikerer man økt press for et todelt helsevesen og større sosial ulikhet.

Utvalgets rapport følges opp i arbeidet med neste års statsbudsjett. Det vil også inngå i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som kommer mot slutten av året. Og i en stortingsmelding om akuttmedisin og prehospitale tjenester, som etter planen legges fram mot slutten av 2024.