Seks DNA-funn knytter tiltalte Kjell Alrich Schumann til gjenstander som er brukt ved NOKAS-ranet. Noen av funnene er ufullstendige.
Dette kom fram da senioringeniør Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk institutt torsdag startet gjennomgangen av DNA-funnene i NOKAS-saken.
Fant våpenEn ren og fin DNA-profil fra Kjell Alrich Schumann er funnet på et par hansker som lå i den utbrente lastebilen ved politikammeret.
Delprofiler av Schumanns DNA er funnet innvendig i en finlandshette og på en magasintaske som ble funnet på gården Eik Nedre i Drammen. Sannsynligheten for at disse profilene kan tilhøre en annen person, karakteriserer Mevåg som lav.
De fleste av de tiltalte har avsatt DNA på gjenstander som kan knyttes til Nokas-ranet. Det er blant annet funnet DNA på våpen, hetter, hansker, soveposer, flasker og sko som knyttes til det brutale ranet.
Problemet med DNA-funn er at det knytter de tiltalte til gjenstandene, men ikke direkte til åstedet. Dette er noe de tiltalte har utnyttet i sine forklaringer.
Funn i soveposeDNA fra Thomas Thendrup er funnet på en hanske, en hanske han hevder har kommet til Stavanger gjennom broren Johnny Thendrup-som har tilstått.
Lars Erik Andersen har avsatt DNA på soveposer funnet i den utbrente lastebilen. Andersen mente han sov i soveposene da han var på besøk hos Toska. Besøk som ifølge han ikke hadde noe med ranet å gjøre.
Ridvan Halimi hevder at DNA funnet på et av ransvåpnene kan ha blitt avsatt i en garrasje i Oslo.
Også Schumann har avsatt DNA på en rekke gjenstander, og har i sin forklaring gitt en rekke ulike forklaringer på hvordan det kan ha skjedd. Han hevder han trakk seg fra ranet, og i likhet med Halimi, Thendrup og Andersen hevder han at han var i Oslo ransdagen.
Professor Bjørnar Olaisen startet forhandlingene i dag med en generell gjennomgang om DNA-sporing, og bruk av DNA i straffesaker, før Medvåg og Eva Stålstrøm fra Rettsmedisink institutt, legger frem hvert enkelt DNA-funn.
Venter spørsmålForsvarerne vil trolig stille en rekke spørsmål til de to bioingeniørene. Det store spørsmålet er sjansene for DNA smitting, avsetting av DNA ved andre anledninger, og sikkerheten ved funnene.
Forsvarerne har en viktig jobb å gjøre for sine klienter, når de i dag skal forsøke å svekke troverdigheten til de mange DNA-funenene som aktoratet mener knytter de tiltalte til ranet.
Etter gjennomgangen i dag vil retten ha bedre forutsetninger for å avgjøre hvor stor vekt de skal legge på de mange DNA-funnene når de senere skal avgjøre skyldspørsmålet.
1600 DNA-prøver er undersøkt og av disse er om lag 200 benyttet som bevismateriale. Resten er enten negative eller for dårlige.
