Ledere fra 44 land ventes å delta på det første møtet til det som kalles Det europeiske politiske fellesskap (EPF) torsdag.

– Det at så mange europeiske land samles, er et sterkt signal om at vi står sammen mot Russlands krigføring, sier Støre i en uttalelse til NTB.

To av de viktigste temaene er Ukraina-krigen og energimangelen som har rammet Europa. Støre mener det er riktig å prioritere toppmøtet framfor statsbudsjettet.

– Norge er nå den største leverandøren av gass til Europa, og derfor er det naturlig at jeg deltar når energikrisen står på dagsordenen, sier han.

Strid om gasspris

Grunnen til at Norge har seilt opp som den største leverandøren, er at Russland har strupt sin eksport av gass til EU.

Situasjonen har ført til skyhøye gass- og strømpriser – og svært høye petroleumsinntekter for Norge. En lang rekke EU-land vil innføre makspris på gassen og presse ned prisen de betaler for gassen som importeres fra land utenfor EU.

Regjeringen i Norge har gjentatte ganger avvist forslaget om et pristak. Men Støre må trolig forberede seg på et betydelig press fra andre deltakere på møtet i Praha.

Onsdag åpnet også EU-kommisjonen for å innføre et pristak – etter tidligere å ha vært skeptisk til en slik løsning.

– Ekstraordinære tider krever ekstraordinære tiltak, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i EU-parlamentet i Strasbourg.

Zelenskyj skal tale

Støre sier på sin side at han forstår den europeiske frustrasjonen over høye gasspriser. Samtidig viser han til det norske forslaget om at selskapene på norsk sokkel kan tilby mer langsiktige gasskontrakter.

– Det viktige nå er å sørge for at man ikke tar grep i forhold til gassomsetning i Europa som får ned tilgangen på gass fra de landene som bidrar i dag, sier Støre til NTB.

I tillegg til Norge skal utenforlandene Storbritannia og Sveits være til stede i Praha. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj vil tale til møtet via videolink.

Også Tyrkia og Balkan-landene Bosnia, Serbia og Kosovo skal delta. Det skal også de tidligere Sovjet-republikkene Moldova, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan.

Russland og Belarus er imidlertid ikke velkomne.

Macrons «baby»

Initiativet til den nye europeiske fellesskapet ble tatt av Frankrikes president Emmanuel Macron tidligere i år.

På dette tidspunktet hadde Ukraina søkt om medlemskap i EU og bedt om rask behandling av søknaden. Både Ukraina og land på Balkan uttrykte bekymring for at den nye grupperingen skulle bli en slags erstatning for EU-medlemskap.

Storbritannias daværende statsminister Boris Johnson likte forslaget og sammenlignet det nye politiske fellesskapet med Romerriket. Men utenriksministeren hans – Liz Truss – var negativ.

I dag er Truss statsminister og mer positivt innstilt til Macrons idé. Hun har til og med tilbudt seg å være vertskap når grupperingen skal ha sitt neste møte, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Britene er imidlertid skeptiske til navnet «Det europeiske politiske fellesskap», som kan minne sterkt om et EU-organ. De har angivelig foreslått «Det europeiske politiske forum» i stedet.

Store motsetninger

Hvilken rolle den nye grupperingen vil få framover, er foreløpig uklart. Hvis torsdagens møte blir en suksess, er tanken å møtes igjen én eller to ganger i året, skriver nyhetsbyrået AP.

At Tyrkia er invitert, har vakt misnøye hos enkelte av de andre deltakerne. Noe av tanken bak det nye fellesskapet var at det skulle omfatte land som deler demokratiske verdier.

Motsetningene mellom noen av landene er store, og mellom Armenia og Aserbajdsjan var det i september nye væpnede sammenstøt. Over 280 mennesker ble drept.

I tillegg til krig og energikrise står migrasjon, klima og den økonomiske situasjonen på dagsordenen. Alle EU-landene ventes å være til stede.

Enn så lenge skal det ikke være noen plan om å formelt opprette en ny internasjonal organisasjon – og det ventes ingen felles uttalelse fra torsdagen toppmøte.