Matretten med nudler og et vell av andre mulige ingredienser, kommer i så mange varianter at den faller i smak hos de fleste. I Tokyo er det ikke uvanlig å stå i kø i en time for å sikre seg en bolle dampende suppe. Køene ved de mest populære utsalgene er lange og snor seg gjerne rundt hjørnet.
Ramen blir ofte tilberedt ved salgsdisken rett foran øynene på kundene. Prisen ligger på 1000 yen (70 kroner) og oppover. Noen av dem er salte og basert på soyasausen «shoyu» eller «miso». Andre er krydret med rød chili, mens andre igjen er uten suppe og kommer i stedet med en saus til å dyppe nudlene i.
Noen ganger inneholder retten buklete og lette nudler, andre ganger består den av mørkere og tykkere nudler laget av bokhvete, kalt «soba» eller «udon».
Økt popularitet i utlandet
Matretten har de siste årene blitt stadig mer populær i andre land, også i Norge. Og for turister som reiser til Japan, er den i stadig større grad blitt en obligatorisk kulturopplevelse.
– Jeg er trolig en snakkende bolle med ramen, sier Frank Striegl mens han fører en gruppe amerikanere gjennom bakgatene i Tokyos populære bydel Shibuya.
Her gir han dem det han kaller «den ultimate ramenopplevelsen».
For å få den riktige stemningen går turen gjennom nedslitte dører, kanskje nedover en smal trapp, og gjerne til et lokale med dempet belysning. Suppen blir servert i små boller, ikke større enn en kaffekopp, slik at alle skal ha nok plass i magen til å prøve seks ulike slag, to på hvert sted de er innom.
En av restaurantene, Shinbusakiya, serverer «klassisk Hokkaido» fra Japans nordlige hovedøy, mens en annen, Nagi, tilbyr «Fukuoka fusion» fra sørøya Kyushu. Den består av grønn ramen, en pasta som ligner på italiensk pesto. En tredje restaurant, Syuuichi, serverer ramen med karrismak. Navnet betyr «en gang i uka».
Folkelig mat
– Det handler naturligvis ikke bare om å spise nydelig ramen, men også om å lære om den, sier Striegl, en amerikaner med filippinsk bakgrunn som vokste opp i Tokyo.
Han kaller ramen for «folkets mat».
– Mange land rundt i verden har på en måte sine egne versjoner av ramen. Derfor tror jeg det er en matrett som det er lett å forstå, sier han.
Mens turistfølget fortærer nudlene sine, forteller Striegl om ramens opphav. Retten stammer fra samurai-æraen, da en militær leder fikk smaken på kinesiske nudler og begynte jakten på en lokal variant.
Katie Sell, en student som deltar på Striegls rundtur, sier at ramen er en slags «trøstemat» (comfort food), spesielt om vinteren, da man kan samle en gruppe venner, spise ramen sammen og bare kose seg.
Kavi Patel, som er ingeniør hjemme i New Jersey i USA, sier han er glad for at han fikk med seg ramen-opplevelsen, i tillegg til mer klassiske turistattraksjoner, som den gamle hovedstaden Kyoto og hjorteparken i Nara. Å spise ramen er morsomt, mener han.
Ferdigretter
Aldri tidligere har ramen vært så populært i Japan, selv om mange serveringsstedene har slitt som følge av pandemien. Men for noen førte den også til en økonomisk opptur, blant annet for selskaper som startet med hjemmelevering av retten. Ett av dem har nå en halv million abonnenter.
Andre har satset på ferdigretter med ramensuppe, nudler og ulikt tilbehør. De kjøpes i butikker og varmes opp i gryter hjemme.
Toppsjef i det Tokyo-baserte selskapet Gourmet Innovation, Kenichi Nomaguchi, vil også satse på utlandet. Han mener ramen er blitt et av landets mest vellykkede eksportprodukter, i tillegg til japanske tegneserier og tegnefilmer.
Men hvorfor ramen? En grunn til suksessen antas å være at det er en rett som er vanskelig å lage hjemme, i motsetning til for eksempel pasta og indiske karriretter. Skal man lage den fra bunnen, må kraften koke i timevis, enten med svin, oksekjøtt, kylling eller fisk. I kraften kan det også være for eksempel sjøgress eller østers.
Ramen har også mange ulike smakstilsetninger og kan toppes med løk, hvitløk, ingefær eller sesamolje for å få en ekstra piff. I tillegg kan man ha tilbehør som bønnespirer, grillet svinekjøtt, kokte eller rå egg, fermenterte bambusskudd, hakkede vårløk, kokt kål, sukkererter og mais.
Fiskekake med rosa mønster
Noen insisterer på at retten ikke er komplett hvis den ikke har en skive fiskekake med rosa spiralmønster kalt narutomaki.
Det finnes også mer uvanlige ramen-retter, som ramen basert på kaffe toppet med is eller ananas.
En annen variant er ramen i jiro-stil, oppkalt etter en legendarisk restaurant i Tokyo. Den toppes med grønnsaker, grillet svin og revet hvitløk, mens basen er en fet kraft kokt på svin.
– Grisen må være stor slik at man virkelig husker den, sier Kota Kobayashi, en tidligere profesjonell baseballspiller, som har gjort ramen til levebrødet sitt.
Restaurantkjeden har startet, heter «Ore No Ikiru Michi,» som betyr «Slik jeg lever livet mitt»
– Da jeg forlot baseball, valgte jeg ramen som livsstil, smiler han.
Kulturforskjeller
Kobayashi har merket seg at det også er kulturelle forskjeller når det gjelder hvordan ramen spises. Mens amerikanere gjerne lar nudlene ligge og drikker hele suppen, gjør de fleste japanere det motsatte.
Smaken er for øvrig bare en av flere ting som gjør en ramen god. Underholdning må også til, mener han.
På restaurantene hans ligger spisepinnene i en boks på en hylle, slik at kunder som er der for første gang, må spørre etter dem. De som har vært der før, går rett til boksen, hvorpå Kobayashi ser sitt snitt i å rope «velkommen tilbake».
Det får kundene til å føle at de har en tilknytning til stedet selv om han overhodet ikke husker dem.