– I ettertid fremstår det som et gedigent sløseri med offentlige ressurser, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp til NRK.
Da oljeprisen stupte våren 2020, ble det bestemt at oljenæringen skulle få skattelette for å klare å holde hjulene i gang. Fristen for å få prosjekter inn under den midlertidige skattepakken, var ved utgangen av 2022.
På oppdrag fra Kirkens Nødhjelp har konsulentselskapet Vista Analyse gjort en beregning av hvor høy prislappen ble for skattebetalerne. Rapporten konkluderer ifølge NRK med at det totale inntektstapet er på 68 milliarder kroner.
De 68 milliardene er penger oljeselskapene har fått i skattekutt for å gjøre nye investeringer under et spesielt gunstig skatteregime. Erna Solberg (H), som var statsminister da krisepakken ble innført, har tidligere erkjent overfor NRK at pakken stimulerte for hardt.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland-Eriksen (Ap) peker på at skattepakken ble gjennomført i en svært usikker tid for oljenæringen.
– Det er ikke sløseri å sikre at vi har aktivitet – at vi unngår permitteringer. Men det er ingen tvil om at man bør være veldig forsiktig med å gjøre midlertidige endringer i rammebetingelser for en næring, sier miljøministeren til NRK.