Faktisk.no: Fakta om barnevernet: Hvor mange barn overtar barnevernet omsorgen for?

«Barnevernet tar fire–fem barn fra sine foreldre hver eneste dag.»

Brukere av sosiale medier,

Facebook

I 2017 ble i snitt fem barn akutt tvangsplassert av barnevernet hver dag. Det vært en nedgang, og i 2021 var tallet under tre. Forskning viser at rundt halvparten av barna som akuttplasseres kommer hjem igjen.

---

Det finnes flere ulike påstander om hvor mange omsorgsovertagelser barnevernet gjennomfører. Under demonstrasjoner mot barnevernet, har det flere ganger blitt hevdet at «barnevernet tar fire–fem barn fra sine foreldre hver eneste dag». Det tilsvarer mellom 1460 og 1825 barn i året.

BILDE: Etter demonstrasjoner mot barnevernet blir denne påstanden gjentatt og spredt i sosiale medier.

Skjermbilde: Facebook.

Dette anslaget stammer etter alt å dømme fra en artikkel NRK publiserte i 2018 . NRK hadde fått innsyn i antall barn som fylkesnemndene hadde godkjent akuttvedtak for perioden 2011–2017, og det tilsvarte rundt fem barn per dag.

Siden 2017 har imidlertid antall barn som tas akutt ut av hjemmet gått ned med 44 prosent, ifølge tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ( Bufdir ). I 2021 ble det fattet akuttvedtak for under tre barn per dag i snitt.

[ GRAFIKK/VIDEO MANGLER ]

Akuttvedtak er midlertidige og kan bare opprettholdes så lenge situasjonen er akutt. Hvis barnevernet mener at barnet ikke kan flytte hjem igjen, må det fremmes en sak om omsorgsovertagelse for fylkesnemnda.

Forskere ved NTNU har gått gjennom en rekke saker og undersøkt hva som skjedde med barna etter akuttplasseringen. De fant ut at 52 prosent av barna flyttet hjem igjen, mens fylkesnemnda fattet vedtak om omsorgsovertagelse for 24 prosent. De øvrige flyttet enten frivillig, eller fikk plass på institusjon eller i egen bolig.

Rundt halvparten av barna som ble tatt akutt av barnevernet, flyttet altså hjem igjen.

Det er litt vanskeligere å svare på. Det finnes nemlig ikke en offentlig statistikk som viser hvor mange barn barnevernet faktisk overtok omsorgen for.

Derimot vet vi hvor mange barn som var involvert i sakene som var oppe til behandling i fylkesnemndene. Disse tallene omfatter både de barna som det ble fattet vedtak om omsorgsovertagelse for, og de som fikk motsatt resultat.

[ GRAFIKK/VIDEO MANGLER ]

I likhet med akuttvedtak, har det også her vært en nedgang siden 2017. Antall barn som var involvert i vedtak om omsorgsovertagelser, gikk ned med 46 prosent i denne perioden.

Fra 1. januar 2022 skal også antall barn som faktisk ble omsorgsovertatt registreres. Fra denne datoen og ut august gjelder dette for 380 barn, opplyser Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.

Derimot har vi statistikk på hvor mange barn som er under barnevernets omsorg etter et nemndvedtak ved utgangen av hvert år. Akuttvedtak og frivillige flyttinger som ikke er oppe i nemnda regnes ikke med i denne statistikken.

Også her ser vi at tallet har gått nedover de siste årene:

[ GRAFIKK/VIDEO MANGLER ]

Også i absolutte tall er trenden fallende. I 2015 var antallet 8923, mens det i 2021 var 7658 barn som var under barnevernets omsorg etter nemndvedtak.

Hvorfor tallet synker, vet man ikke. Marit Skivenes, barnevernforsker ved Universitetet i Bergen, sier til Faktisk.no at EMD-dommene der Norge er felt for brudd på menneskerettighetene kan være en sannsynlig årsak.

Norge har blitt dømt for brudd på menneskerettighetene i 15 barnevernssaker i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I én av disse sakene er Norge felt for selve omsorgsovertagelsen.

Den raske endringen i antall vedtak gjør direktoratet bekymret, uttalte Kjetil Andreas Ostling, divisjonsdirektør i Bufdir, til fagbladet Fontene tidligere i høst.

– Vi spør oss om færre vedtak kan ha å gjøre med den massive oppmerksomheten knyttet til dommene i EMD og om det kan ha skapt usikkerhet om å gjøre feil, uttaler Ostling til Fontene.

Han sier det også er tilfeller der barnevernet har grepet inn for lite og for sent.

– Så vi er redde for å havne i grøfter. Vi vil ha ned andelen omsorgsovertakelser, men det må være som følge av at barn får hjelp til rett tid.

Det er en utbredt oppfatning blant enkelte grupper i Norge og andre land at barnevernet «kidnapper» eller «stjeler barn».

BILDE: Bildet er fra en demonstrasjon mot barnevernet foran Stortinget i 2016.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

Disse gruppene har ulike forklaringer på hvorfor barn stjeles fra foreldrene sine. Noen mener dette skjer fordi noen tjener store penger på det, eller fordi barna skal misbrukes seksuelt.

BILDE: På utenlandske nettsteder er det mange uriktige forestillinger om hvordan det norske barnevernet jobber. Ifølge en tyrkisk tv-kanal kan barnevernet ta barn som ikke liker fiskeboller.

Skjermbilde: TRT World.

Ifølge norsk lov skal barn i utgangspunktet vokse opp hos sine foreldre. Derfor er det mange krav som må innfris, før barnevernet kan overta omsorgen for et barn. Det er Fylkesnemnda for barnevernssaker som bestemmer at det offentlige skal ta over omsorgen.

Ifølge barneloven kan det offentlige ta over omsorgen for et barn, hvis:

Fylkesnemnda kan bare gjøre dette hvis de mener det er helt nødvendig. Andre hjelpetiltak, som for eksempel barnehage, besøkshjem, leksehjelp, fritidsaktiviteter eller støttekontakt, skal være vurdert først.

Barnevernet kan også gjøre midlertidige akuttvedtak om plasseringer utenfor hjemmet, hvis et barn trenger umiddelbar hjelp. Da blir barnet som regel flyttet til et beredskapshjem eller en akuttinstitusjon .

Dette er vilkårene for et akuttvedtak, ifølge Bufdir :

Når barnevernet har gjort et akuttvedtak skal det sendes til fylkesnemnda for godkjenning med én gang. Det skal helst godkjennes innen 48 timer. Slike akuttvedtak er midlertidige, og skal enten oppheves raskt eller følges opp med forslag til fylkesnemnda om langvarig omsorgsovertagelse.

Gjennom flere år har Faktisk.no sett hvordan rykter og påstander om barnevernet får stor spredning på sosiale medier. Vi har også sett hvordan store nasjonale og internasjonale miljøer aktivt kjemper mot barnevernet. Konspirasjonsteorier om hvordan systemet fungerer er vanlig. Det samme er hets og trusler mot offentlig ansatte. En rekke barn og sårbare enkeltpersoner er eksponert.

Derfor ønsket vi å se nærmere på disse miljøene, hva som spres, og konsekvensene det får.

Underveis i arbeidet oppdaget vi at VG jobbet med samme type sak. De snakket med de samme kildene som oss, og etterspurte samme informasjon. Derfor innledet vi et samarbeid. Samarbeidet bidrar til å belyse temaet fra ulike sider.

Les også:

Finner støtte i felles motstand mot barnevernet

Les artikkelen på Faktisk.no