– Den høye lønnsveksten bidrar til høyere inflasjon, fastslår sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken overfor NTB

Det er riktignok ikke lønnsoppgjøret alene som får Norges Bank til å tenke seg om på nytt når renteprognosen skal oppdateres, men en kombinasjon av lønn, kronekurs, renteforventninger ute og situasjonen i norsk økonomi, ifølge sjeføkonomen.

Norges Banks styringsrente har ligget på 4,5 prosent siden den siste økningen i januar. Det tilsier en boliglånsrente rundt 6 prosent.

Hov understreker at det uansett ikke kommer noen endringer i styringsrenta når sentralbankens rentekomité holder møtet denne uka. Møtet er et såkalt mellommøte, hvor det ikke kommer nye prognoser for pengepolitikken og norsk økonomi. Det er fortsatt Pengepolitisk rapport fra mars som gjelder.

– Sannsynligvis drar dette ut i tid. Norges Banks gjeldende prognose tilsier at de ser for seg ett rentekutt til høsten, mest sannsynlig i september. Men nå tror jeg vi snakker tidligst i desember, med mulighet for at rentekuttet skyves helt ut i 2025, sier Hov til NTB.

Hans forventninger finner gjenklang i en tilsynelatende utbredt holdning blant økonomer. Mens det for relativt kort tid siden ble snakket optimistisk om opptil flere kutt allerede i år, sikter de fleste nå mot slutten av året og ut i neste år i jakten på lavere rente.

Lønn, valuta og økonomi

Riktignok har inflasjonen kommet ned raskere enn den Norges Bank ventet i mars, noe som trekker i retning av en lavere rentebane og raskere rentekutt. Men samtidig har det kommet flere nye utviklingstrekk som drar renta i motsatt retning, påpeker økonomene:

* Kronekursen har svekket seg ytterligere og er nå lavere enn det Norges Bank så for seg i mars-rapporten. Signaler som kan tolkes som passivitet fra sentralbanken, kan bidra til ytterligere kronesvekkelse.

* Situasjonen i norsk økonomi er uventet sterk og utsiktene bedre enn ventet. Vi har tålt renteøkningene godt, arbeidsledigheten er fortsatt lav, og det private forbruket er ventet å ta seg opp.

* Forventningene til rentekutt hos handelspartnerne, spesielt USA, har dempet seg. Markedet har priset ut rentekutt i september og langt på vei også i desember.

* Lønnsoppgjøret har en ramme på 5,2 prosent – godt over anslaget til Norges Bank i mars på 4,9 prosent.

– Det er summen av disse faktorene som gjør at rentekuttet skyves ut i tid. Men bidraget fra lønnsoppgjøret bidrar også isolert sett til å skyve på renteforventningene. Partene i oppgjøret kan ikke si noe annet enn at de mener dette ikke påvirker renta, men forskjellen mellom rammen og sentralbankens anslag er stor nok til at den har effekt på inflasjonen i en situasjon hvor den allerede er høy, påpeker Hov.

Venter kjedelig møte

– Hvis rentekomiteen hadde laget nye prognoser nå, ville de helt klart vist at det ikke blir noe kutt i september. Men de kommer nok bare til å gjenta konklusjonen fra mars om at renta blir liggende på dagens nivå «en god stund» framover. Sånn sett blir dette et litt kjedelig møte, sier Nordea Markets-strateg Dane Cekov til NTB.

Det mest spennende med kunngjøringen til sentralbanksjef Ida Wolden Bache fredag er hva hun sier og hvordan hun formulerer seg på pressekonferansen, mener han. Uttalelser hun kom med til NRK nylig om at «vi har fått mye ny informasjon siden sist,» er hint om at rentebanen fra mars ikke gjelder lenger, og at renta vil holde seg oppe lenger enn signalisert i mars.

Store globale trender som deglobalisering, opprustning og hjemflagging bidrar til å holde aktivitet og sysselsetting høy. Dermed er det et betydelig inflasjonspress også fremover, samtidig som det er press på den norske krona, ifølge sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1.

– Samlet betyr det at Norges Bank trolig ikke vil kunne sette renten ned i år, og at vi ikke kan utelukke at det kan bli behov for en ytterligere renteøkning hvis andre land øker renta, sier hun til NTB.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets venter at sentralbanken gjentar signalene den kom med etter mars-møtet, men tror den kommer til å tone ned mulighetene for kutt i september.