Finner historisk gull - nå får de ikke lete mer

De fant gullbelagt beslag fra før vikingtiden og gullring fra romertiden i potetåkeren i Sunndalen. Nå får de ikke lete mer.

Belagt med gull: Metallsøkere har funnet over 50 gjenstander i potetåkre i Sunndalen den siste tiden. Christian Semundset Husby fant dette beslaget av bronse belagt med gull fra de britiske øyer. Beslaget er i insulær stil og stammer fra før vikingtid.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

For etter at metallsøkerne finner og melder inn oldtidsgjenstandene, så blir funnområdet automatisk fredet. Nå ber metallsøkerne i Sunndal derimot om å fortsette sine søk med metalldetektor i potetåkrene som har blitt automatisk fredet.

Fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal er positiv til at metallsøkerne får fortsette, ettersom flere oldtidsfunn ødelegges under jordpløyingen. Men NTNU Vitenskapsmuseet mener at Riksantikvaren må si nei.

LES OGSÅ: Fant gullring fra romertiden i åkeren

LES OGSÅ: Fire centimeter i jorda kom denne ringen fram

- Det er viktig at vi får gjøre det vi gjør. Vi følger alle reglene til punkt og prikke. Vi sier ifra om funnene og leverer inn alle funnene, og dermed fredes området øyeblikkelig. Men det paradoksale da er at bønder kan dyrke jorda si på lik linje som før. Det betyr at bonden kan pløye ned til 60 cm med tunge metallredskap i jorda som ødelegger mange oldtidssaker, sier Christian Semundset Husby til Adresseavisen.

- Da må det være bedre at vi finner dem, og gir gjenstandene til NTNU Vitenskapsmuseet. Vi jobber bare ned mot 20 centimeter, så dette er en praksis som virker merkelig for oss, sier Alf Harald Dragseth, som i mange år har vært leder av Sunndal Museumslag.

- Komplekst spørsmål

- Er det ikke bedre at gjenstandene i stedet for å bli ødelagte av plogen heller blir funnet mest mulig intakte, Bernt Rundberget, seksjonsleder for Seksjon for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet?

- Det er et svært komplekst spørsmål. Når det gjelder funn som ligger på områder som er fredet av kulturminneloven, så er det kulturminnelov og forskrifter vi må og skal forholde oss til. Det vil si at inngrep i kulturminner bare skal utføres av rette myndighet som er universitetsmuseene, uttaler Rundberget.

LES OGSÅ: Sensasjonelt gullfunn i Skaun

SE VIDEO: Her hentes birkebeinerens hodeskalle opp fra brønnen på Sverresborg

I sin uttale til Riksantikvaren skriver museet at det er mange utfordringer knyttet til metalldetektor-problematikk.

- Den økte interessen for metallsøking resulterer i svært mange innleveringspliktige funn, noe som genererer stor arbeidsbyrde for vårt funnmottak, samt utfordringer hva angår ressurser til katalogisering, magasinering og konservering.

Sprengt kapasitet

Museet har av kapasitetsmessige grunner problemer med å ta unna alle funenne, blant annet som følge av de mange detektorfunn den siste tiden.

- Dette er i seg selv et argument for ikke å anbefale søknader om privat søk på automatisk fredede kulturminner. Det viktigste argumentet som taler imot dispensasjon er imidlertid faren for at graving etter funn kan medføre skade på automatisk fredede strukturer under pløyelaget, skriver NTNU Vitenskapsmuseet, som viser til at gjeldende lov og forskrift om rett myndighet til å foreta inngrep i automatisk fredede kulturminner må gjelde.

- Å bryte denne mangeårige praksisen vil kunne åpne for misforståelser og gråsoneproblematikk. Det vil potensielt også medføre at andre aktører som ikke er detektorister, men som også er interessert i å ivareta kulturarven vil kunne søke om å gjøre inngrep i automatisk fredede kulturminner. Etter vårt syn går det en ganske klar grense mellom definerte og avgrensede automatisk fredede kulturminner og områder som ikke er underlagt noe vern.

- Innvilges dispensasjonen mot vår anbefaling, forutsetter vi at museets kostnader blir dekket, skriver NTNU Vitenskapsmuseet i sin høringsuttalelse til Riksantikvaren.

Plogen ødelegger

De to siste høstene har Christian Semundset Husby og Alf Harald Dragseth gjort om lag 50 historiske funn av oldtidsgjenstander i potetåkrene i Sunndalen, deriblant deler av en gullring fra romertiden og gullforgylt beslag fra før vikingtiden. Funnene vekker oppsikt.

De to mener at det er merkelig at man synes det er bedre at oldtidssakene blir ødelagt av plogen enn at gjenstandene finnes og legges i konserveringskø i Trondheim.

- Det virker latterlig, sier Dragseth, og legger til: - Ringen jeg fant fra romertiden er delvis ødelagt av plogen. Det er 70–80 prosent av det vi finner. Det meste er fragmenter.

Husby synes at metallsøkere straffes for at de finner oldtidssaker.

- Jeg føler vi gjør samfunnet en tjeneste. Vi redder historiske verdier fra å gå tapt. Hvert eneste år jorda blir pløyd, så går et eller annet i stykker, sier Husby, før han fortsetter: - Hvis reglementet fortsetter slik det er nå, så må vi tømme et område før vi sier ifra og leverer inn. Det er synd at det legges opp til et slikt regime.

Alf Harald Dragseth mener at myndighetene må gi økt støtte til konservering til blant annet NTNU Vitenskapsmuseet får å sikre gjenstandene.

- Nå er det så stor interesse for metallsøking, som ikke vil ta slutt med det første. Derfor er det viktig å ha mottaksapparatet klart, slik at museene kan gjøre sin jobb på en best mulig måte, sier Dragseth.

Historisk gull: Christian Semundset Husby (til venstre) og Alf Harald Dragset står bak oppsiktsvekkende funn i flere potetåkre i Sunndal. Men nå blir funnområdene automatisk fredet -og de får ikke lete mer. 
        
            (Foto: Tommy Fossum)

Historisk gull: Christian Semundset Husby (til venstre) og Alf Harald Dragset står bak oppsiktsvekkende funn i flere potetåkre i Sunndal. Men nå blir funnområdene automatisk fredet -og de får ikke lete mer.  Foto: Tommy Fossum

På forsiden nå