- Blir blant de største fjellskredene i Norge

Skredet fra Veslemannen kan bli et av de største i Norge i nyere tid.

Sjefsgeolog Lars Blikra i NVE forteller om hvorfor skredet i Rauma blir så spektakulært.

Saken oppdateres.

- Sist gang vi hadde et skred på denne størrelsesorden var 18. august i 1983 i Årdal. Da gikk et sted mellom 150 000 og 200 000 kubikk i fjorden, forteller skredhistoriker Astor Furseth.

Han har skrevet flere bøker om skred og andre naturkatastrofer i Norge.

- Vi har rundt tre-fire skred av denne størrelsesorden, godt over 100 000 kubikk, i hundreåret, sier Furseth, som ikke er overrasket over interessen fra publikum og media.

Les også: Bor ved foten av Mannen: Usikkerheten er verst

Sjeldent stort

Seksjonssjef Lars Harald Blikra er heller ikke overrasket over interessen.

- I fjor høst var jeg overrasket over trykket. I år er jeg ikke fullt så overrasket. Publikum er jo opptatt av naturhendelser - og her er det mulig å få sett noe som du ikke får sett hver dag.

-Hvor ofte har vi fjellskred av denne størrelsen?

- Hvis det går ut i det volumet er det ikke så ofte vi har det. Sånne voldsomt store fjellskred som lager flodbølger og store konsekvenser har vi to-tre av per hundre år. Kanskje litt oftere som denne her, men det er ikke så mange. Kanskje fire-fem i løpet av 100 år. Årdal var kanskje den siste av denne dimensjonen, sier seksjonssjef Blikra i NVE til Adresseavisen.

- Så vi snakker om at Mannen, skredet, har et potensiale til å bli blant de største i Norge i nyere tid?

- Ja, hvis det er nærmere 200 000 kubikkmeter er det det.

Les også: Rauma-ordfører: Usikkerheten er en belastning for folk

Flere omkom

Loen i Nordfjord har hatt flere alvorlige skredulykker som regnes som de verste i Norge. I 1905 skjedde den første store. Den utløste en flodbølge som tok livet av 61 mennesker.

Natt til 13. september 1936 gikk et nytt skred fra samme område da en berghammer på over én million kubikk slo ned i vannet og skyllet en enda større flodbølge mot de to sovende bygdene. Bølgene nådde opp i 74 meter, og 73 mennesker omkom.

I 1950 kom et nytt skred, også denne gang med en masse på omkring én mill. m3. Denne gangen tok den nye ura av for skredet, og Lovatnet var nå for grunt til å gi noen stor flodbølge.

Det største kjente fjellskeredet i Norge er «Tjelle-skredet», som fant sted den 22. februar 1756. Voldsomme 15 millioner kubikkmeter stein raste ut fra Tjellafjellet ved Tjelle i Nesset kommune i Møre og Romsdal fylke. Dette er antakeligvis det største steinraset i Norge, og det sies å være et av Nord-Europas største steinskred i målt i volum rasmasse. 32 mennesker omkom i raset og de tre påfølgende flodbølgene.

Les også: - Vi opprettholder rødt farenivå så lenge vi har de hastighetene vi har nå

Fire fjellparti overvåkes

I 2015 overvåkes fire ustabile fjellparti. Disse har potensiale til å utvikle seg til fjellskred og er under kontinuerlig overvåking i Norge i dag. Det er Åkneset, Mannen og Hegguraksla i Møre og Romsdal og Nordnesfjellet i Troms.

Store skredulykker i Norge

Norges geotekniske insititutt med oversikt over store skredulykker i Norge.

  • Kvikkleireskredet i Verdalen 19. mai 1893 krevde 116 menneskeliv.
  • Under uværsvinteren i 1868 omkom 161 mennesker i snøskred, hovedsakelig på Vestlandet.
  • 130 personer mistet livet da 20 gårder ble tatt av snøskred under uvær på Sunnmøre 6. februar 1679.
  • 5. mars 1986 mistet 16 soldater livet under en militærøvelse i Vassdalen i Troms.
  • Fjellskredene i Loen og Tafjord i 1905, 1934 og 1936 krevde til sammen 174 menneskeliv.
  • Siden 2005 har blant annet Lom og Vågå, Otta, Bergen og Hallingdal vært rammet av ulike typer skred som har forårsaket store materielle skader. I Bergen gikk også menneskeliv tapt.
  • Kilde: Norges geotekniske institutt
På forsiden nå