I slutten av oktober i fjor møtte Adresseavisen den 54-årige versjonen av Per Jan Johannessen. Han tilbrakte den gang nærmere 70 timer i løpet av ei uke i området der Sivilforsvaret, medier og privatpersoner har slått leir ved Mannen.

- Jeg er så spent at jeg dirrer, sa Johannessen til Adresseavisen den gang.

Nå, nesten ett år etter, er han fortsatt blant de mest ihuga privatpersonene som følger Mannen. Han har ikke gått lei, selv om de mange timene ved Mannen foreløpig ikke har betalt seg.

- Jeg har stått her med kikkert og videokamera rett som det er, sier den 55-årige versjonen av mannen Per Jan Johannessen, som bor i Åndalsnes.

Les intervjuet vi gjorde med Per Jan Johannessen i fjor.

- Bra miljø

Selv om han ikke dirrer ved første øyekast, lurer Adresseavisen på om han fortsatt egentlig dirrer, som han sa han gjorde i fjor.

- Ja, jeg dirrer fortsatt i spenning. Spenningen er til å ta og føle på, sier han.

- Du blir ikke lei?

- Jeg er ufør, og har ikke mye annet å gjøre. Det er en fin måte å bruke dagen på.

Han forteller at det i fjor nærmest ble et eget lite samfunn ved Mannen.

- Vi ble godt kjent med hverandre, og fikk pratet mye. Det var et bra miljø her.

Frykter ikke å bli skredoffer

55-åringen dro til foten av Mannen fredag da NVE hevet varslet for rasfare fra oransje til rødt. Lørdag tilbrakte han nærmere fire timer ved Mannen. Han vil også bruke deler av søndagen til å følge med fjellet.

På natten oppdaterer han seg på nyhetene hver andre time, for å sjekke utviklingen. Han ønsker ikke å gå glipp av at Mannen faller. I motsetning til i fjor tror han derimot han vil få et forvarsel. Derfor er han ikke like mye for å følge med Mannen til enhver tid.

- Dette er trolig noe man bare kan få oppleve en gang i løpet av livet - den spenningen det vil bli. Jeg ønsker å se hva som skjer med egne øyne. Jeg er svært interessert i alt som har med naturkrefter å gjøre.

- Du er ikke redd for at du kan bli tatt av skredet?

- Jeg har hatt et tøft liv, med tre infarkt. Om det skulle skje har jeg sagt til mine nærmeste at de vet hvor de finner meg – under en stein. Jeg er ikke redd for å bli tatt. Jeg har levd livet, og har fått gjort mitt. Skjer det, så skjer det. Det er ikke noe jeg kan få gjort noe med, sier han.

Samme sa han også til flere medier i fjor.

- Barna mine har reagert på den uttalelsen.