US Marines får bli ett nytt år på Værnes

De amerikanske marinesoldatene får ha øvingsbase på Værnes i ett år til. Det har regjeringen bestemt i dag.

I Trøndelag. I mai var marinekorpsets sjef i Europa og Afrika, general Niel E. Nelson, på besøk i Stjørdal. Her avbildet sammen med Lyle Layher, som jobber med forhåndslagringsprogrammet ved fjellagret i Lånke.  Foto: U.S. Marine Corps Forces, Europe and Africa

Saken oppdateres.

Stortinget ble orientert og ga sin tilslutning til dette på et lukket møte i Stortinget nå i ettermiddag, får Adresseavisen bekreftet.

Forlengelsen gjelder dagens rotasjonsstyrke på om lag 330 soldater - og foreløpig ikke en utvidelse.

Fra amerikansk side har man i en periode jobbet med planer om å doble antallet soldater - og gjøre Værnes sin faste hovedbase for US Marines i Europa.

Les også: Solberg: – Ikke brudd på basepolitikken

Men selv om også dette ble spurt om under dagens møte mellom regjeringen og Den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen (DUUF-komiteen) i Stortinget, ble det fra regjeringshold understreket onsdag ettermiddag at det ikke aktuelt å ta beslutninger om en utvidelse av US Mariens-styrken nå.

- Ikke lengden som avgjør

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide avviser at forlengelsen utfodrer Norges basepolitikk.

 - I dag har vi tatt stilling til og informert om en utvidelse av dagens ordning på ett år, bekrefter Eriksen Søreid.

Hun mener det var viktig for både norsk og amerikansk side å få dette avklart allerede nå for neste år.

- Det er ikke lengden på oppholdet, men regjeringen som bestemmer hva som er innefor og utenfor norsk basepolitikk. Dette er fortsatt et ordning som er innenfor. Fordi basen er norsk. Fordi det er en rotasjonstyrke. Og fordi fordi det handler om øving. Allierte har øvet i Norge i årevis, fastslår Eriksen Søreide.
 

LES MER: - Fungerer godt

Kritisk

En forlengelse for de amerikanske styrkene på Værnes i ett år vil fortsatt være omstridt. Eriksen Søreide forventer at det blir fornyet debatt.

-  Vi skal evaluere og debattere dette fremover. Ulike partier kan ha ulik tilnærming til dette, men jeg opplever at regjeringen har nødvendig forankring i Stortinget, sier Eriksen Søreide.

Da Norge åpnet for amerikanerne i fjor høst, ble det fra flere hold reist spørsmål om hvorvidt en fast rotasjonsordning for amerikanske styrker i Norge kan være brudd med den norske basepolitikken.

Frykt for russiske reaksjoner og «outsorcing» av norske militæroppgaver var blant ankepunktene.

- Det eneste som gjør dette lettere å svelge, er at dette er en såkalt prøverordning for 2017 som skal evalueres. Det gir rom for grundigere drøftinger om et år, sa Senterpartiets Liv Signe Navarsete da de ble informert om amerikanernes ankomst i høst.

- Det regjeringen holder på med nå, er å outsource det å ta vare på landet vårt til amerikanske marinesoldater. Det synes jeg ikke noe om, sa Venstres Trine Skei Grande.

Øver kontinuerlig. De amerikanske soldatene på Værnes har blant annet øvd sammen med norske vaktstyrker fra Luftforsvaret og militærpolitiet. Her er korporal Mark Rippert i militærpolitiet fotografert under en øvelse midt i leiren.  Foto: Victoria Ross/U.S. Marine Corps Forces, U.S. Marine Corps Forces, Europe and Africa

Vil utvide

De amerikanske styrkene fant seg raskt til rette i Norge, og allerede etter noen måneder på norsk jord startet diskusjonen i vinter om ikke bare en forlengelse, men også en utvidelse for de amerikanske styrkene.

Det var sjefen for det amerikanske marinekorpsets styrker i Europa, generalmajor Niel E. Nelson som først åpner for at Værnes kan bli hovedbase for marinekorpsets styrker i Europa.

Det kan bety en amerikansk tilstedeværelse på inntil 650 soldater. Flere norske politikere reagerte på Nelsons uttalelser, som falt i et intervju med det amerikanske nettstedet military.com.

LES MER: Europeisk hovedbase

Med forlengelsen og planer om en dobling av styrkene, ligger garantert an til mer sikkerhetsdebatt.

– Det er bra at våre allierte øver og trener i Norge, men vi vil videreføre norsk basepolitikk og ønsker ikke utenlandske militærbaser på norsk jord, skrev utenrikskomiteens leder Anniken Huitfeldt i en epost til Adresseavisen da planene ble kjent.

  Foto: Lance Cpl. Victoria Ross, U.S. Marine Corps Forces, Europe and Africa

- Fast base klart i strid

Seniorforsker John Kristen Skogan ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt åpnet for at en ny ordning strider mot vedtatt politikk:

– Dersom dette skal være en fast stasjonering, er det i strid med norsk basepolitikk. Avtalen om at inntil 330 marinesoldater fra USA kan drive rotasjonsbasert øving i 2017 var mer uklar i så måte: Hvor lenge skulle de være, hva skulle de drive med? Det endte opp med noe som er en klar oppmyking av norsk basepolitikk. Men dersom Værnes blir en fast hovedbase, vil det klart stride mot den norske basepolitikken, sa Skogan til Adresseavisen i mai.

Åpnet i 2006

Men forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide har, med støtte fra lederen i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt, flere ganger avvist at US Marines i Norge er brudd med basepolitikken.

– USMC sin trening og øving i Norge er ikke i konflikt med basepolitikken. Både USA og andre allierte har i flere tiår drevet regelmessig øvingsaktivitet i Norge. Den bilaterale avtalen med USA om forhåndslagring og forsterkning ble fornyet av Stortinget i 2006. Stortinget la til grunn at «den nye avtalen åpner for utstrakt amerikansk øvingsaktivitet i Norge». Dette er viktig for det norske forsvaret, men også for våre allierte, og avgjørende for evnen til å ivareta sentrale allianseforpliktelser, slo Eriksen Søreide fast overfor Adresseavisen så sent som i mai.

Basepolitikk
  • Før Norge sluttet seg til Atlanterhavspakten, erklærte den norske regjering at den ikke ville tiltre noen overenskomst med andre stater som forpliktet oss til å åpne baser for fremmede styrker på norsk område så lenge Norge ikke var angrepet eller utsatt for trusler om angrep (baseerklæringen).
  • Disse selvpålagte restriksjonene var en av bærebjelkene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk under den kalde krigen. Hensikten var blant annet å dempe spenningen i nordområdene.
  • Basepolitikken ble kritisert fra mange hold, blant annet fordi den inneholdt såpass uklare definisjoner at myndighetene kunne tolke den i ulike retninger. Således ble det bygd en rekke militære installasjoner (sambandsstasjoner, navigasjonssendere, etterretningsstasjoner) på norsk jord som venstresiden hevdet var i strid med norsk basepolitikk. Høyresiden mente på sin side at restriksjonene var for strenge.

Kilde: Store norske leksikon

På forsiden nå