Frykten er at personene kan ha store psykiske skader, som gjør at de kan være en trussel for samfunnet hvis de kommer tilbake.

Onsdag fortalte Adresseavisen om de tre nordtrønderne som valgte å forlate trygge Norge til fordel for den brutale IS-krigen. Nå rigger politi, helsevesen og kommunene en beredskap for å hjelpe de som eventuelt vender hjem igjen.

- Vi er forberedt

Rådmann Jostein Grimstad og Anette Tiller koordinerer det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet i Levanger og Verdal. De er glade for at det nå etableres en beredskap for å ta imot hjemvendte Syria-farere.

– Vi har koordinert dette på tvers av kommuner og etater, og er i god stand til å sette i verk nødvendige tiltak, sier de to.

Begge medgir at det er en vanskelig situasjon.

–  Vi har skapt oss et felles virkelighetsbilde, og de ulike etatene har snakket sammen om hvordan vi skal samvirke. Vi vet ikke når og om IS-farerne kommer, men vi er forberedt. Dessuten er det viktig å ha de psykososiale ressursene tilgjengelig for familiene. Vi må være bevisst på de som sitter igjen her hjemme, sier Tiller og Grimstad.

Grimstad sier det også finnes tiltak for IS-farere som nekter å samarbeide.

– Det finnes tvangsmidler, sier han.

Skal integreres igjen

Tiller understreker at målet er å ta seg av de som kommer hjem og integrere dem i samfunnet igjen.

– Vi har stort fokus på det forebyggende aspektet ved å hindre at folk reiser. Vi reduserer risikofaktorene og bygger opp beskyttelsesfaktorene rundt mennesket. Aktørene kjenner hverandre godt. Det er en fordel, sier Tiller, som selv ikke har vært i kontakt mulige IS-farere.

– Det forebyggende arbeidet skjer i nært samarbeid med helse og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Hvis noen er på vei tilbake fra krigen er det svært viktig at vi får vite det med en gang. Vi vil være på tilbudssiden, understreker Anette Tiller.

Dialog og involvering

Verdal kommune, i samarbeid Verdal lensmannskontor, holder på å utarbeide veilederen «Hvordan forebygge radikalisering og forebygge voldelig ekstremisme i Verdal kommune».

– Den tar utgangspunkt i en veileder som er utarbeidet i Trondheim kommune, i samarbeid med politiet. Alle som kommer i møte med barn og ungdom i Verdal kommune kan ha nytte av det man får veiledning om her, sier Verdal-lensmann Knut Olav Røstad.

– Det er viktig å utvikle og spre kunnskap om hvordan arbeidet med radikalisering og voldelig ekstremisme kan drives i kommunene, og dermed styrke den lokale kompetansen om temaet. Dette er et helt nytt fenomen. Vi har erfaring fra høyreekstremisme, men ikke om islamsk ekstremisme. Både islamsk radikalisering og moderne høyreekstremisme er nye fenomen i Norge som både ligner og ikke ligner på tidligere radikalisering og andre former for uønsket adferd, sier lensmannen.

Han mener bekjempelsesmetodene i stor grad er de samme også med tanke på religiøs radikalisering:

- Dialog, involvering og samhandling på tvers av organisasjoner og etater, sivilsamfunn og det offentlige. Videre vil politiet satse på kompetanse i førstelinjetjenesten – fra NAV til skolen. Når bør alarmklokkene ringe? Hvordan skal vil forholde oss?

- Må bygge ned skiller

Politiet har fått flere bekymringsmeldinger, men ikke visst hvor de skulle ta kontakt for å bringe dem videre.

- Noen har valgt å gå rett til PST, men de representerer jo toppen av pyramiden, og jobber i hovedsak med dem som allerede er blitt radikalisert. Det manglet et lavterskel-ledd lenger nede i pyramiden, mener Røstad.

Lensmannen sier han som politi involverer seg i dette fordi det er god kriminalitetsforebygging i et bredt perspektiv.

– Det dreier seg ikke bare å forhindre voldelig ekstremisme, men å bygge ned skiller og fjerne utstøtelsesmekanismer – og nå frem til bidra sårbare grupper som er i faresonen på flere områder. Gjennom dette samarbeidet vil vi bidra til at lokalsamfunn blir et bedre sted å bo for alle, sier lensmann Knut Olav Røstad.