Monstermaskinen skal varme byen

Møt «Clusteret», Norges kraftigste datamaskin. I tillegg til en regnekraft som er ubegripelig for de aller fleste av oss, avgir den så mye varme at det vurderes å koble den til fjernvarmeanlegget.

Saken oppdateres.

Du trodde at du visste det meste om datamaskiner? Glem det! Hva sier du til en computer som er så kraftig og stor og svær at den bruker like mye strøm som 120 eneboliger, som måler 12 ganger fire meter, og som i tillegg avgir så mye varme at Trondheim Energiverk vil koble den til sitt fjernvarmeanlegg?

Analyser av oljedata

«Clusteret» er navnet på monstermaskinen, og står i et kjellerlokale i Stiklestadveien i Trondheim. Eier er bedriften EMGS AS, som har behov for så kraftige regneoperasjoner at de har anskaffet det som i hvert fall er Norges kraftigste datamaskin.

- Vi trenger en maskin med stor datakraft for å analysere datainformasjon fra oljeleting, sier Terje Eidesmo, administrerende direktør i Electro Magnetic Geoservices (EMGS). Det er Eidesmo og hans folk som temmer «Clusteret». Maskinen ble kjøpt hos maskinleverandøren Dell.

Vannavkjølt

Til husbruk i Norge selger Dell datamaskiner bare via internett og telefon. Men «Clusteret», ble levert ikke bare på døra, men til og med montert. To måneder tok det fra bedriften tok beslutningen om kjøp til maskinen sto ferdig montert og klar til bruk.

- Det er svært kort tid for en maskin av dette kaliberet, sier IT-sjef Helge Stranden i EMGS. Dimensjonene på monstermaskinen gjorde at det ikke var datadisker og prosessorer som var den største utfordringen. Det som tok mest tid var å legge om strømforsyning, bygge om lokaler og sørge for vannavkjøling.

- Maskinvaren ble levert på døra syv-ti dager etter at vi bestilte. På den tiden var de 530 enhetene først produsert ved Dells fabrikk i Irland, og deretter kjørt på trailere hit til Trondheim, forteller Stranden.

Planlegger dobling

Som vaktmester for landets kraftigste datamaskin har Helge Stranden en jobb som andre IT-folk ville ha kappet av seg hånda for å få. Men «Clusteret» er ikke ferdig utvokst ennå. EMGS vurderer nemlig å doble kapasiteten på monstermaskinen allerede om ett til to år.

- Når det skjer vil vi ha en av verdens ti kraftigste datamaskiner, sier Stranden.

Før det kan settes inn enda mer datakraft i kjelleren til der Vinmonopolet tidligere holdt til, må Trondheim Energiverk bygge en ny trafostasjon for å bringe frem enda mer elektrisk kraft. Med et energiforbruk som til et stort boligfelt kan en god del av energien bli resirkulert. Etter en utvidelse vil superdatamaskinen nemlig avgi så mye varme at Trondheim Energiverk vil koble overskuddsvarmen til fjernvarmenettet!

Trenger datakraft

- Vi er svært godt fornøyd med «Clusteret», sier Eidesmo. Bedriften lager analyser av områder under sjøbunnen, og disse analysene sparer oljeselskapene for enorme kostnader til leteboring. Tradisjonelle seismiske undersøkelser skjer ved lyd, mens oppfinnelsen fra EMGS er å bruke elektromagnetisme som «skytes» ned i berggrunnen. Dette gir et bilde av bergartene og avslører nøyaktig om det er olje eller gass, og hvor den er gjemt. EMGS kan også oppdage olje der leteboring har fortalt at det ikke finnes annet enn stein, sand og vann. Men for å få til dette må gigantiske mengder med data behandles.

Lav pris

«Clusteret» er ikke den første datamaskinen av monsterkaliber i Trondheim. Forskningsmiljøet på NTNU og SINTEF har helt siden 1960-tallet hatt maskiner som har vært regnet helt i verdenstoppen hva gjelder datakraft. Én av disse maskinene er nå på Teknisk Museum, en annen brukes som sofakrok. Den første store datamaskinen på daværende NTH var i antall meter minst like stor som «Clusteret», men dagens lommekalkulatorer har større regnekraft.

Prisutviklingen har vært omvendt av kapasiteten på superdatamaskiner. Da det ved Sintef ble installert en superdatamaskin i 1992, med kongelig åpning, kom prislappen på 70 millioner kroner.

Alle kostnader inkludert betaler ikke EMGS mer enn 20 millioner kroner for det mangedobbelte av kapasiteten.

 
På forsiden nå