– Gud visste hva han gjorde da han lagde Norge, gliser næringsminister Trond Giske (Ap) og ser ut over Skandinaviakartet. Om 10–15 år kan det norske oljeeventyret avløses av en ny gullalder – bokstavelig talt.
Uoppdagede verdier
Sverige, Finland og Russland har store forekomster av mineraler og metaller. Geologene hos Norges geologiske undersøkelser (NGU) på Lade i Trondheim, mener det er all grunn til å tro at Norge har tilsvarende verdier. De er bare ikke funnet og kartlagt ennå. Det skal det bli forandring på.
Regjeringen gir NGU 100 millioner kroner ekstra over fire år, for å lete etter gull og andre verdifulle metaller, hovedsakelig i Nord-Norge. De første 25 millionene kommer i neste års statsbudsjett, som legges fram tirsdag. Beløpet er en dobling av det NGU i dag får til slikt arbeid.
– Norge har enorme mineralressurser vi vet at verden hungrer etter. Nå er timingen veldig riktig for å kartlegge forekomstene. Dette kan være noe av det vi kan leve av i fremtiden, sier Giske til Adresseavisen.
De 100 millioner kronene skal «så snart som mulig neste år» brukes til kartleggingsarbeidet som i første omgang skal skje fra luften, via flygeofysiske og elektromagnetiske undersøkelser, ifølge administrerende direktør Morten Smelror i NGU.
Fra sort gull til gullrush?
Det nordlige Skandinavia beskrives som et av verdens rikeste geologiske områder. Men mens våre naboland har undersøkt sine landområder nesten hundre prosent, er Norge for uutforsket territorium å regne. Fokuset her til lands, har vært havområdene, og det er ikke gjort særlig undersøkelser på land siden 1980-tallet. Ny teknologi kan gi nye, bedre svar. Forskjellige bergarter har ulik sammensetning. Ved å fly over og måle blant annet magnetisme, kan det dannes et bilde av hvilke mineraler som finnes inntil 400 meter under bakken.
Nå mener næringsministeren at tiden er inne for å berede grunnen for nye, norske råstoffeventyr når det sorte gullet engang tar slutt.
– Kina er i ferd med å posisjonere seg verden over, for å ha tilgang på råstoffer. De har allerede begynt å forbeholde seg selv retten til viktige industriråvarer. EUs strategi er å bli mer selvforsynt, og da rette blikket nordover hvor det er mindre tettbygd enn ellers i Europa. Vi har en fantastisk posisjon i en tid nye, økende råvarepriser gjør dette mer lønnsomt, sier Giske.
Enorme verdier
Allerede kjente forekomster kan få det til å blinke i øynene på flere enn næringsministeren: I 2013 starter utvinningen av kobber i Kvalsund, hvor gruveselskapet Nussir har anslått verdier på 35 milliarder kroner. Den totale verdien av de kjente norske mineralforekomstene anslår NGU til svimlende 1500 milliarder kroner.
– Det er stor grunn til å tro at denne verdien vil øke ettersom etterspørselen blir større på verdensmarkedet, sier Morten Smelror i NGU.
Hvilke verdier de nye kartleggingene vil kunne avdekke, tør han ikke gjette på. Realisering er fortsatt langt unna.
– Vi gjør kartleggingsarbeidet fra lufta først. Så må det gjøres lokale prøveboringer. Så må myndighetene godkjenne uthenting, med alle hensyn som skal tas der, før gruveselskap kommer i drift. Det kan ta flere tiår, mener Morten Smelror.
– Fem til ti år, korrigerer forsker Rangvald Boyd, lagleder for industrimineraler og metaller ved NGU.
– Helt perfekt, mener Giske og utdyper:
– Vi skal leve av olje og gass lenge ennå, men de store utbyggingene på norsk sokkel er allerede på hell. Så dette passer godt inn i næringssyklusen i Norge.
– Nå starter skattejakten! sier han.
- Håndterbar konflikt med reindrift
Reindriftssamer i Finnmark har satt seg imot gulljakten i Karasjok. Næringsminister Trond Giske mener eventuelle konflikter mellom gruvedrift og reindrift er «fullt ut håndterbart».
Når regjeringen nå trapper opp letevirksomhet etter mineraler og metaller i Nord-Norge, forventer næringsminister Trond Giske at han skal klare å takle mulige konflikter med urbefolkningens interesser.
– Moderne gruvedrift er ikke så arealkrevende som den tradisjonelle. Skulle det oppstå konflikter, må vi jobbe med det da. Men det bør være fullt ut håndterbart, sier Giske.
Han mener den nye mineralloven, vedtatt under hans forgjenger, Sylvia Brustad (Ap), gjør det lettere å sikre seg mot konsekvenser av gruvedrift.
– Selskapene har krav på seg til å sette av penger til fremtidig opprydning. Dermed skal vi ikke få den forurensningsproblematikken kjent fra de gamle gruvene, sier han.
